Hva er det som gjør Gilmore Girls til en så elsket serie blant sine fans?

Gilmore Girls, som jeg glimtvis så da den gikk på TV, fremstod da som så irriterende og anmassende at jeg ikke ble videre engasjert. Når så den ene bokinteresserte jeg følger på sosiale medier etter den andre skryter av serien, og har sett den igjen med stor glede gang på gang, ble jeg nysgjerrig. Var den likevel noe mer enn en tradisjonell romantisk komiserie med overdrevne karakterer?

At serien i høst blir gjenopplivet ga meg en ypperlig anledning -og unnskyldning- til å sette i gang med denne ”gamle” serien jeg trodde jeg ikke likte, med sine 7 lange sesonger. Jeg rakk dessverre ikke å se ferdig alle 7 sesongene før den store dagen i dag, men er godt inne i 6. sesong.

Her er noen av mine tanker, som en ny Gilmore Girls-seer og mulig fan. Jeg må advare mot enkelte spoilere for dere som ikke har sett de første 6 sesongene av serien:

Kvinnene

Annonse

Gilmore Girls har i aller høyeste grad kvinner i sentrum og også en kvinnelig serieskaper i Amy Sherman-Palladino. Ikke bare er de to hovedpersonene (mor og datter) Lorelai (Lauren Graham) og Rory (Alexis Bledel), men også mange viktige bikarakterer er kvinner: Emily (Kelly Bishop), bestemor og mor; Sookie (Melissa McCarthy), Lorelai sin bestevenninne; og Rory sine beste venninner Lane (Keiko Agena) og Paris (Liza Weil). Også Lane sin mor, Mrs Kim, har en fremtredende og minneverdig rolle.

Dette må da ha vært helt unikt da serien kom, og kanskje til og med i dag? Noe jeg også har merket meg, som står i sterk kontrast, med unntak selvfølgelig, er hvor stereotypiske, gretne og endimensjonale de mannlige karakterene er i forhold. Mer om det senere.

Lorelai og Rory

Det tette mor og datter-forholdet mellom de to Gilmore-jentene er helt essensielt i Gilmore Girls (tittelen hinter jo om det da). Det er i utgangspunktet de to mot verden.

Dette blir satt på prøve flere ganger, første gang gjennom hyppigere kontakt med Lorelai sine foreldre i starten av serien. Lorelai har i det store og hele brutt kontakten med foreldrene, bortsett fra besøk ved utvalgte høytider. Lorelai Gilmore bryter med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret på flere måter. I 2016 er vi så heldig at vi endelig har fått varierte kvinneroller på TV, men Gilmore Girls var nok en av de seriene som var med på å bane veien tidlig på 2000-tallet.

Lorelai er rappkjeftet, rotete, spiser det hun vil så ofte hun vil, ble mor tidlig, har vært alene om omsorgen, har klart seg godt både privat og karrieremessig på egenhånd og har fortsatt ambisjoner. Serien har en del fokus på den noe tøffe veien Lorelai har måttet ta for å nå målene sine og de økonomiske utfordringene hun har. Hun klarer seg veldig fint uten en mann og er heller ikke spesielt opptatt av å finne seg en å dele livet med. For det kanskje mest tradisjonelle ved henne, og det mest fremtredende, er at hun ser på sin rolle som mor for Rory som den aller viktigste. Hun vil ikke blande inn en mann i livene deres før hun eventuelt skulle føle seg sikker på at det var en som kom til å bli værende. Når datteren nå har blitt stor begynner hun så smått å ane muligheten for å finne noen.

Mye av serien handler også om datter Rory sin vei til voksenlivet, hennes ambisiøse plan for college, hennes første møter med gutter, og hennes søken etter hvem hun er. Det er likevel Lorelai som er bærebjelken i serien og til dels også i Stars Hollow, og ikke minst i Rory sitt liv. Som alle ungdommer må Rory også gjennom en slags løsrivelse fra sin mor, og i og med at de har dette tette forholdet, blir den løsrivelsen vond og vanskelig. Moren brøt med sitt tidligere liv som rikmannsdatter, men trenger Rory nødvendigvis å gjøre det samme?

Lorelai og Rory kan muligens bli litt for mye av det gode, selv om jeg synes serien også lykkes godt med å få frem deres feil og mangler. Likevel har jeg til tider litt følelsen av at det ikke er måte på hvor godt likt de to er i Stars Hollow, og ikke minst hvor oppslukt så mange hankjønn i serien blir av dem. De raske replikkene som serien er kjent for er forøvrig som skapt for skuespiller Lauren Graham, og hun fremfører dem langt bedre og mer naturlig enn sin yngre skuespillerkollega Alexis Bledel.

Birollene

Gilmore Girls har noen veldig gode biroller som helt nødvendig spriter opp og skaper dynamikk i serien. Når hovedpersonene kan bli for «gode», er det fint med noen biroller som bryter litt med det.

Rory har Paris Geller (Liza Weil) som sitt motstykke på mange måter, men hun er også den første og kanskje eneste Rory møter som matcher hennes intellekt fullt ut. De to kjemper først mot hverandre og etterhvert spiller de mer og mer på lag. Paris er likevel noe helt for seg selv. Hun bryr seg lite om andres følelser og baner seg frem for å få det som hun vil. Likevel blir seerne glad i henne. Hun er seg selv, sier ting mange ofte har lyst til å si, og går enda oftere så langt over streken at det skapes komikk.

Emily Gilmore, mor og bestemor til de to Gilmore-jentene, er en annen karakter som gir serien ikke bare det lille ekstra, men mye ekstra. De tingene hun kan lire av deg er så utrolig fornærmende at du bare må le av dem. Og ikke minst er hun dronningen av passiv-aggresiv behandling av mennesker hun ikke liker, eller synes er bra nok for datteren og barnebarnet.

Hun hever ikke stemmen, er mild og smilende, mens hun kommer med små stikk, eller setter personer i situasjoner hun vet er ydmykende eller ubehagelige for dem. Det er så godt utført at man blir imponert, både av skuespillet og ikke minst de som har skrevet scenene. Dette gjør hun for så vidt også stadig med sin egen datter, og vi får dermed forståelse for hvorfor Lorelai brøt med familien.

Der Paris er mer impulsiv i sine utbrudd og frekkheter er bestemor Gilmore langt mer kalkulert. Bestefar, Richard Gilmore, er kanskje det mest hederlige mannlige unntaket av alle. Han er lun, smart, snobbete, utspekulert og naiv på en gang, men blir dessverre ikke med i de nye episodene, da skuespiller Edward Herrmann døde i 2014.

Hvem er den rette mannen for Rory?

Dette virker som et viktig spørsmål hos en del fans og ulike lag/team har oppstått. Som jeg nevnte over har Gilmore Girls betydelige mer klisjé-pregede mannlige karakterer enn kvinnelige, er det aller mest tydelig blant Rory sine beilere. Joda, jeg synes også kjærlighetshistoriene er søte og engasjerende til en viss grad, men karakterene som kommer frem er ikke alltid det.

Jess er mystisk kjekkas og badboy, som skapt for å få pikehjerter til å smelte (hard på utsiden, myk på innsiden), men for en surpomp og irriterende type han er mesteparten av tiden de er kjærester. De to virker jo knapt å ha en ordentlig samtale, det er elsk og hat og lite i mellom. Jeg forstår likevel hvorfor mange (flest?) er Team Jess. Han var hakket mer interessant før de ble sammen og oppbyggingen til deres romanse er spennende. De blir egentlig aldri helt ferdig med hverandre, og de fremstår på mange måter som å ha flest felles interesser.

Så har vi Dean, den snille og omsorgsfulle, den perfekte første kjæresten, som påpekt flere ganger i serien, med få andre egenskaper egentlig enn at han er nettopp snill og omsorgsfull og fullstendig oppslukt av Rory (som forøvrig også er Jess sin fremste egenskap). Ikke at det er noe galt i det, men en spennende karakter er han ikke, og hvilke interesser har han egentlig? At Dean og Rory skulle bli sammen igjen skjønner jeg ikke helt for historien sin del, men muligens for at det skulle være starten på Rory sin utvikling fra den snille pliktoppfyllende søte lille jenten, til den mer voksne utgaven som prøver og feiler litt mer.

Til slutt (så vidt jeg vet) har vi Logan. Selv om jeg ikke vil kalle meg Team Logan, synes jeg han er den mest komplette karakteren av de tre. Han er en troverdig ung mann i starten av 20-årene som har alt for mye penger mellom hendene i kombinasjon med en far som ikke bryr seg om annet enn sønnens fremtid i eget firma. Han har problemer med å binde seg, men han prøver. Han har mange gode kvaliteter og mange dårlige. Om han er rett for Rory? Nei det synes jeg ikke, men han er den mest interessante karakteren av de tre.

Fellestrekket mellom de tre guttene at de er ekstremt eiendommelige når det kommer til Rory og hennes kontakt med andre av det motsatte kjønn. Det får dem alle til å se rødt, og dette synes jeg er det mest problematiske med dem. Vel er de unge, men at de mister all fornuft så fort synes jeg virker lite troverdig og fremstiller unge gutter på en uheldig måte.

Hvem er den rette mannen for Lorelai?

Lorelai sine beilere fremstår heldigvis litt mer komplekse og oppegående enn Rory sine (så er de tross alt voksne), selv om det er en god del likheter mellom de to Gilmore-jentene sine kjærlighetsobjekter, og jammen er de ikke sjalu de også.

Vi har Christopher, Rory sin far, som er en slags Logan, klarer ikke slå seg til ro, har rike foreldre, men er både smart og snill når han er tilstede. Max, Lorelai sin første forlovede, er den lojale, trygge, snille (en slags Dean?), som i grunn var for rett og perfekt til at det klaffet.

Så har vi den lokale kafeeier og Lorelai sin største beundrer, Luke, som vel er det nærmeste vi kommer Jess, de er jo til og med i slekt.

Gilmore Girls

Han er ofte en surpomp, men også den som alltid stiller opp for innbyggerne, noe motvillig, og aller mest for Lorelai. Han er oppslukt av henne fra første episode, men vi skal vente lenge før han tør å gjøre et fremstøt. Det virker ikke som det er like mye engasjement rundt Lorelai sine ulike kjærester som datteren sine, muligens fordi det virker veldig mye mer tydelig hvem hun skal ende opp med.

Humor

Gilmore Girls er en morsom serie. Mye morsommere enn jeg trodde. Den er først og fremst morsom i sine (ekstremt) hurtige og smarte replikkvekslinger, noe som ikke er så anmasende og irriterende når man faktisk ser serien i sin helhet, og ikke bare bruddstykker. Hvor genialt de komplekse ordvekslingene er bygget opp er noe man definitivt må bli litt vant til. Serien har også morsomme og absurde biroller som Kirk og Michel, som bringer litt situasjonskomedie inn i det hele, og mer sentrale karakterer som nevnte Paris og bestemor Emily. Det er humor på mange ulike nivåer i serien, fra smart dialog til enkel slapstick-humor og fra det hverdagslige gjenkjennelige til det mer absurde.

Så ble jeg et fan? Tiden vil vise hvor dypt engasjementet stikker, men det er sjelden jeg har blitt så oppslukt av en serie, og den har absolutt kvaliteter. Jeg er nå spent på siste sesong (7) av de gamle episodene før jeg tar fatt på de nye en liten stund etter de fleste andre.

Idag, 25. november, er nemlig dagen fansen har ventet på en god stund; nye episoder av Gilmore Girls ligger nå ute på Netflix. Det blir kun 4 episoder denne gang, en for hver årstid, men er til gjengjeld på rundt 90 minutter hver.