Tidlig i Sarah Jessica Parkers nye HBO komiserie Divorce dukker det opp en familiær scene; Parkers Frances og hennes single venninne Dallas (Talia Balsam, Mad Men) sitter på et tog og snakker om Frances sitt sex liv. «Han får meg ikke bare til å komme. Han får meg til å komme mye!» konstaterer Frances og det er nesten som man er tilbake i 2004 da Parker sist var å se på TV skjermen i Sex og Singelliv.

Men der Sex og Singelliv var sko-fanatikeres våte drøm er Divorce bankkontoen dagen-derpå.

Divorce. Foto: HBO Divorce HBO
Carrie Bradshaw 15 år senere?

Et par minutter etter Frances skryter over sex livet sitt kollapser alt. Divorce er ingen vag tittel, den handler om akkurat det tittelen lover – skilsmisse. Frances og ektemannen hennes Robert irriterer vettet av hverandre. Badet er aldri ledig når Robert vil bruke det. Frances irriterer seg over nynninga til Robert. Klisjeene er mange; sex-livet deres er dødt, «gnisten» er borte, de er ikke ung og like attraktive lengre. Kjedsomheten og rutine har tatt over.

Humoren i serien (primært drevet av Horgans bitre dialog-drevne manus) livner opp affæren og gjør det overraskende morsomt til tider. Dette er en bred, mørk og kontrastfylt serie. Robert er en idiot og Frances frustrert. Han er en entreprenør, hun en galleri-eier. Etter en katastrofal 50 årsdag hos et vennepar innser Frances at de må skilles.

Annonse

Sarah Jessica Parker har Emmyer i øynene hver gang Frances og Robert krangler. Det er tydelig hun trives med Horgans svulstige dialog. Hun håndterer seg fint, men enkelte ganger blir Frances anonym og for mange sikkert irriterende.

Anonymiteten til Frances ser jeg heller på som en kvalitet ved skuespillere som Parker som dominerte den nå nærmest utdødde romantiske komedien: hun er en klassisk «straight woman» og vår vei inn i seriens univers. Hun er hva en vi vil hun skal være; vi kjenner oss mest igjen i henne når hun reagerer på resten av seriens bredere og absurde karakterer. Det er kanskje her den ellers morsomme serien møter på en del problemer: Parker spiller med en naturalisme som ikke er å finne i resten av serien.

https://www.youtube.com/watch?v=–iP8RPaNvw

Samtlige andre karakterer er også mer interessante. Molly Shannon (Saturday Night Live, Enlightened) har fortjent en større rolle i en TV serie i årevis og her stjeler hun ofte showet som Frances eksentriske venninne Diane. Til tider ville jeg heller sett en Gone Girl inspirert sitcom om Diane og ektemannen hennes Nick (Tracy Letts).

Thomas Hayden Church har spilt lignende typer som Robert i alt fra George of the Jungle til Sideways og her perfeksjonerer han den hovmodige idioten. Robert kunne lett bare blitt irriterende (og sånn som med Parker kan jeg tenke meg Roberts arroganse vil frustrere mange), men Church spiller med akkurat nok selvinnsikt til å skjønne at han ikke er helt til å ta på alvor. Og selv om serien er mer vendt i Frances favør, blir Robert gitt mer dybde med tid.

Thomas Hayden Church spiller Robert i Divorce AR AO235 MUSTAC J 20161006101633
Thomas Hayden Church er fantastisk i Divorce.

Church og Parker gir så vidt forskjellige prestasjoner at serien fint illustrerer de eksterne forskjellene mellom Robert og Frances, men det får en også til å undre hvordan Robert og Frances ble sammen til å begynne med.

Divorce er som en pose twist, noen biter er bedre enn andre. Første episode er ikke særlig nyansert: konflikten mellom Frances og Robert er mer ekstern enn intern og serien klarer ikke helt å komme under overflaten. Men jo mer tid man bruker med serien, jo mer interessante blir karakterene. Og av de seks episodene undertegnede har sett, er de to siste de beste. Ironisk nok blir forholdet til Frances og Robert enklere å forstå jo lengre ut i skilsmisse-prosessen de kommer.

Divorce er en naturlig progresjon for HBO. Serien hadde ikke eksistert uten Girls, Girls hadde ikke eksistert uten Sex og Singelliv. I tillegg til Parker foran kamera, har Divorce samtlige produsenter fra de andre seriene bak kamera. Girls-regissør Jesse Peretz jorder serien i virkeligheten med kjedelige gråtoner, mens Girls-skribent Paul Simms hjelper Horgan på manus-sida. Divorce bærer dermed preg av både styrkene og svakhetene til sine søstre.

Serien er enda veldig hvit og tar plass i en økonomisk virkelighet som ligger en plass mellom skitne Brooklyn i Girls og glansbildet av Manhattan i Sex og Singelliv. Karakterene i Divorce er like igjenkjennbare, egoistiske og irriterende som i de nevnte andre seriene, humoren er slem og på kanten. Som med Girls er musikken i serien et viktig virkemiddel, her med 70 talls soft rock som står i sterk kontrast til Peretz gråtoner.

Jentegjengen i Divorce. divorce cast
Men med et karaktergalleri av skuespillere i alderen femti pluss skiller Divorce seg umiddelbart ut. Og konseptet i seg selv er interessant og til tider lykkes. Mange serier har tatt opp temaet skilsmisse (bla Parenthood, The Good Wife, Frustrerte Fruer), men få har faktisk tatt oss gjennom prosessen, muligens i frykt for å berøve seeren mulig katarsis. Vi vil se karakterer lykkelige sammen. I Divorce er karakterene så miserable at det er vanskelig å heie på mulig gjenforening; i stedet ligger spenninga i hvor mange konflikter og sesonger det kan bli av dette før det mister sin nerve.

Første episode av Divorce ligger ute på HBO Nordic nå, med nye episoder hver mandag.

Annonse