Atlanta er ikke bare en god komiserie, det er også en av årets beste TV-serier. 

Helt siden Donald Glover forlot komiserien Community i 2013, for å fokusere på musikken sin under artistnavnet Childish Gambino og andre skuespillerroller, har han jobbet med å utvikle komiserien Atlanta for den amerikanske TV-kanalen FX Networks (som har stått bak serier som Louie og You’re The Worst). Nå er den endelig klar for Norge etter forrige måneds premiere i USA.

Atlanta følger to fettere som jobber med å bryte igjennom rap-scenen i byen og prøver å få til et bedre liv for både dem selv og familien. Earn Marks (Glover) jobber som manager for Alfred som prøver å slå gjennom som rapperen Paper Boi (Brian Tyree Henry, Vice Principals). Samtidig prøver Alfred å forstå forskjellen mellom det ekte livet og gatelivet. Vi blir også kjent med nigeriansk-amerikanske Darius (Keith Stanfield, Straight Outta Compton) som er visjonær og Alfred sin høyre hånd, og Vanessa (Zazie Beetz) som er Earn sin beste venn og mor til hans datter.

Serien gir oss en ganske tradisjonell historie om hvordan Earn forsøker å lykkes, men det gjøres med absurditet, mye komedie, satire, interessante temaer og problemstillinger, særlig om svarte amerikanere i dag. Videre klarer serien å gjøre Earn sine venner engasjerende som egne karakterer, de fungerer virkelig godt på egenhånd, fra Alfred/Paper Boi til Van, men den beste av disse er likevel utvilsomt Darius (Keith Stanfield), som blir nesten seriens hemmelige våpen. Han er unik og stjeler så og si hver eneste scene han er involvert i. Dette er en karakter som lett kunne endt opp som kun en komisk avlastning for serien, men Darius/Keith sin måte å være denne eksentriske og uttrykksløse personen på, passer rett inn som seriens moralske karakter.

atlanta-darious-earn atlanta darious Earn
Earn (Donald Glover) og Darius (Keith Stanfield) i Atlanta. Foto: FX Networks

Serien tar tak i banaliteten til et hverdagsliv, som hvordan å gå på date når du er blakk, uten at det hele blir for banalt. Det passer så inn med Glover sin form for ikke-unnskyldende dumhet, som han også taklet bra i blant alt absurditeten karakteren hans opplevde, eller gjorde, på Community.

Høydepunktene i de første 8 episodene er overraskende nok når verken Darius eller Earn er med. Den sjette episoden, «Value», gir oss en episode rundt Van, hvor serien glimrende setter karakteren i posisjon hvor hun stiller spørsmål til hennes verdi i livet, og ser på kontrastene mellom henne og hennes venninne, som lever en bortskjemt livsstil og ikke gjør stort annet enn å date idrettsutøvere.

Episoden i seg selv er passende skrevet av den kvinnelige manusforfatteren Stefani Robinson, i samarbeid med Glover, og viser at Glover har en klar ambisjon om å prøve ting som er annerledes. Det er en imponerende rolle gjort av skuespilleren, men viser også frem seriens multitalenter ved at den bytter om kjønnsrollene og viser at de kvinnelige karakterene også kan ødelegge noe, på en måte som er veldig mannsdominert i TV-serier og film. Men for en serie som Atlanta, hvor Val har hatt alt fra 1-10 minutter på skjermen hver episode, har episoden et meget bra fokus og på en realistisk måte klarer å vise frem Van som en dimensjonal kvinne og lar oss bli kjent med hennes ambisjoner, ønsker og feil.

Dette er noe flere serier bruker flere sesonger på, men serien klarer det med å laser-fokusere på henne i kun en episode, og dermed effektivt ta henne fra å kun være eks-kjæresten til Earn, og moren til jenta de deler, til en mye mer interessant og viktig karakter.

05-atlanta-vanessa 05 atlanta vanessa
Zazie Beetz er solid i rollen som Vanessa i den sjette episoden «Value». Foto: FX Networks

Det neste høydepunktet er episoden «B.A.N.» hvor episoden finnes sted ene og alene under et debattprogram. Dette er episoden som virkelig får Alfred til å virke som en karakter, når han som rapper blir konfrontert med rappemusikkens kvinnehat, media sine anklager mot svart kultur, og transfobi. Perfekt avbrytes Alfred og programmet av pauser, som ikke bare er morsomme, men også fungerer som kommentarer mot hvordan den svarte kulturen i USA tolkes av media. Før det hele avsluttes på en surrealistisk måte, med en svart mann som ønsker å bli hvit.

Det hjelper veldig på at hver episode føles unik, noe som begynner å nesten bli et savn i denne tiden nå med så mange serier, spesielt for streamingtjenester som sliter med å få flesteparten av episodene sine til å virke unike. Det er ofte at serien føles som den perfekte etterfølgeren av Louie, en serie som tok i bruk Louis C.K. sin personlighet på eksemplarisk vis. Vi ser det samme her fra Glover, i en serie han hovedsakelig har skrevet og regissert selv, sammen med regissør Hiro Murai og hans egen bror og manusforfatter Stephen Glover.

Det er som Atlanta samler opp alt som Glover er kjent for og blander inn litt Louie; en serie som også er interessert i å takle mer dype temaer med komikk. På toppen av det hele bringes det inn et hint av David Lynch, noe selv Glover har innrømmet: «Jeg har alltid hatt lyst til å lage Twin Peaks med rappere«. Dette er noe som potensielt kunne blitt et problem for serien, men Glover & Co har prestert å skape en så sterk identitet for Atlanta som serie, at det absolutt ikke er et problem og får det til å fungere.

Atlanta ender opp med å være en av de beste seriene i år, fordi den klarer å være morsom, absurd og særegen. Serien sjonglerer mellom det surrealistiske og det jordnære på herlig vis og takler ambisiøse sammenhenger, tema og karakterer bedre enn hva mange andre komiserier har gjort på lenge. Og bare for å spesifisere; dette er den samme serien hvor en usynlig bil er en ekte ting, uten at det på noen måte ødelegger serien. Dette er en serie ikke å gå glipp av.

Atlanta har premiere med 2 episoder torsdag 27. oktober kl. 22:55 på FOX.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR