Marvel’s Luke Cage omfavner nabolaget Harlem i New York City i serien som kombinerer det beste fra Marvel-seriene og The Wire.

Marvel har alt hatt 2 serier på Netflix, den tredje i rekken er Marvel’s Luke Cage, sentrert rundt Luke Cage (Mike Colter) – en kar vi alt møtte på i fjorårets Marvel’s Jessica Jones.

Marvel’s Luke Cage starter en tid etter vi så han sist. Luke lever et anonymt liv og livnærer seg på vanlige jobber i Harlem. Motvillig må han til slutt ut og kjempe for byen han bor i – noe som tvinger han til å finne frem en fortid han har forsøkt å begrave; at et sabotert eksperiment gav ham ugjennomtrengelig hud og superstyrke.

Handlingen foregår i et Harlem hvor dens svarte befolkning har gitt nabolaget sin unike karakter, etter å sakte ha blitt presset ut på grunn av gentrifisering. Det  blir ikke bedre når innflytelsesrike menn, på toppen av det hele, også prøver å skvise penger ut av restene.

Har du allerede sett Colter i rollen som Luke i Marvel’s Jessica Jones, burde det ikke være overraskende at skuespilleren forsetter å gjøre en knallgod jobb. Karakteren gjøres her i tillegg enda mer flerdimensjonal og det settes et helt annet lys på den psykologiske skaden Luke har gjennomgått, selv før han møtte Jessica Jones. Colter har i rollen som Luke en vinnende karisma samt en evne til å virke truende, på en slik måte at skuespilleren til og med får de få teite dialogene i serien til å fungere.

luke-cage-24255 Luke Cage 24255
Luke Cage (Mike Colter) og «Pop» (Frankie Faison) i Marvel’s Luke Cage. Foto: Netflix

I likhet med de tidligere Marvel-seriene på Netflix er det selvfølgelig noen skurker i karaktergalleriet til Luke Cage. Men fremfor å ha en hovedskurk alene, som Daredevil sin Kingpin/Wilson Fisk (Vincent D’Onofrio) eller Jessica Jones sin Kilgrave (David Tennant), tar Marvel’s Luke Cage i bruk flere antagonister, hver skrevet og spilt så forskjellig at de ikke er sammenlignbare med noen av de tidligere Marvel-skurkene.

Sentral i de første episodene ser vi Cornell «Cottonmouth» Stokes (Mahershala Ali, House of Cards), som driver sin kriminelle organisasjon ut fra sin egen nattklubb i Harlem. Cottonmouth er en storskurk som ikke kan fordra å føle seg som noe annet enn en konge, etter å ha levd som en konge på toppen av sitt kriminelle imperium i Harlem i flere år. Dette gjør «Cottonmouth» dumdristig, sta og en belastning på sin kusine, Mariah Dillad (Alfre Woodward, Hill Street Blues), som ulikt hennes fetter prøver å være en lovlydig politiker og få frem det beste i hennes samfunn. De to deler en komplisert og interessant bakgrunn, ettersom de vokste opp i samme hus, noe som serien bruker effektivt i de første episodene. Etter den syvende episoden kan dette selvfølgelig ta en helt annen retning, men de første 7 episodene av serien har et passende fordelt handlingsforløp rundt søskenbarna.

På siden av de to finner vi også Shades (Theo Rossi, Sons of Anarchy), en mann fra fortiden til Luke som fungerer som en proxy for en potensielt enda større trussel for superhelten, i form av den mystiske «Diamondback» (Erik LaRay Harvey, Boardwalk Empire).

Luke Cage Rossi Ali Luke Cage Rossi Ali
Jeremy Sample, Mahershala Ali og Theo Rossi spiller noen av skurkene i Marvel’s Luke Cage. Foto: Netflix

Men det er ikke bare skurkene og hovedkarakteren som skinner i serien. «Pop» (Frankie Faison, Banshee og The Wire) er en karakter som utmerker seg både som mentor for både Luke, og for Harlem, kan man si. En annen av karakterene som fungerer svært godt er Misty Knight (Simone Missick), en politietterforsker i NYPD som krysser veier med Luke både privat og på jobben. Det er en interessant karakter, som på sin unike måte identifiserer ledetråder og selv ser åpenbaringer på åsteder. Hennes skarpe intuisjon brukes på en kul måte. Claire Temple (Rosario Dawson, Marvel’s Daredevil) returnerer også, og vi får se karakteren skille seg litt mer ut enn hva hun oppnådde etter sesong 1 av Marvel’s Daredevil.

Samspillet og dynamikken mellom karakterene legger godt opp for deres motivasjoner, reaksjoner og handlinger. Serien gir et godt inntrykk av at hver enkelt karakter har noe å bidra med, og på en mye bedre måte enn de andre Marvel-seriene har oppnådd, hvor birollene ofte er marginalisert. Selv Mistys partner i NYPD, Rafael Scarfe (Frank Whaley, Ray Donovan) får sitt øyeblikk til å skinne, selv om han er en karakter som enkelt kunne endt opp med å gå i glemmeboken.

luke-cage-2q4231512 Luke Cage 2q4231512
Misty Knight (Simon Missick) er en av de beste karakterene i Marvel’s Luke Cage, her med Luke (Mike Colter). Foto: Netflix

Noe av det beste er hvordan spørsmålet om hvorvidt Luke har et ansvar å bruke kreftene sine for sitt nabolag i Harlem, mot menn som Cornell & Co, eller ei, blir vektlagt. Spørsmålet blir balansert mot hans eget lykkelige liv. Her spiller fortiden til Luke, og hvordan han endte opp slik han er nå, en stor rolle i valget hans, et valg som ikke er enkelt selv for en mann med hans egenskaper.

Bruken av  musikk overgår også de to søster-seriene. Bare i løpet av de første episodene ser vi hvordan låter som «Bring Da Ruckus» av Wu-Tang Clan benyttes i store actionsekvenser, og slenger ut referanser til musikere som Biggie Smalls. På toppen av det er også bruken av Cottonmouths nattklubb en smart måte for serien å variere musikken, og gi oss opptredener av ekte artister, som Raphael Saadiq, Jidenna, Faith Evans og Charles Bradley.

I Luke Cage fungerer byen som en karakter framfor bare et bakgrunnsteppe, når vi ser på hvordan Harlem mikser superhelt-sjangeren og hiphop-kulturen. Serien får en stil og personlighet som verken minner om de to andre seriene, eller Marvel-generelt. Hiphop har tradisjonelt reflektert nabolaget artistene har opplevd, men her blir den rekontekstualisert i Marvel’s Luke Cage til å gjenspeile Lukes historie som en mann med ekstraordinære krefter, som forsøker å gjøre sitt nabolag i Harlem bedre.

luke-cage-32662y7 Luke Cage 32662y7
Mariah Dillard (Alfre Woodard) er farligere enn hun virker som, her med en nyhetsreporter. Foto: Netflix

Rasemotsetninger er en integrert del av handlingen til serien, noe som vises tydelig både når «Cottonmouth» og hans kusine snakker om å «holde Harlem svart» sik det pleide å være, politiet er uhyggelig og undertrykkende og når Luke viser sin sosiale posisjon hvis han trues med våpen. Den rasistiske dynamikken brukes ikke for å gjøre serien tøffere eller skapere, men for å vise at vi faktisk lever i 2016 nå.

Serieskaper Cheo Hodari Coker, med bakgrunn fra serier som Ray Donovan og Southland, klarer på en solid måte å forme serien til en kombinasjon av Shaft og The Wire i Marvel-universet. Det er ingen Marvel-serie som føles så rik som denne, og med så mange solide skuespillere og et bedre bruk av karaktergalleriet, er det spennende å se om sesong 1 avsluttes like bra om den starter. Coker har med manusforfatterne sine uansett vist en tydeligere plan for hvordan serien skal gå framover, med de første 7 episodene Netflix har gjort tilgjengelig for anmeldere. Hvorvidt dette forsetter er usikkert, men episodene lover godt.

Sesong 1 av Marvel’s Luke Cage slippes 30. september på Netflix.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR