Norges forsøk på en advokatserie er skamløs i sin USA-etterligning, men artige rollefigurer gir mersmak. 

I norsk målestokk er det mye som er særegent med Aber Bergen, den nye serien som TV3 håper skal fenge publikum. For det første er det ikke akkurat normal kost å ha en advokatserie her til lands. Ei heller er det vanlig at en serie ikke er satt til Oslo eller et steinkast unna.

For Aber Bergen har satt handlingen til byen mellom de syv fjell, stedet hvor fisketorg og rødkledde fotballspillere i Idrettsveien normalt er de som står for dramaet. Min egen hjemby Bergen. Her møter vi advokatparet Erik Aber (Odd-Magnus Williamson) og Elea Bergen Wessel (Ellen Dorrit Petersen).

De to er separert, trolig fordi Erik er litt av et rasshøl – i hvert fall på utsiden. Williamson overrasker der han er servert en rolle som er en krysning mellom Californications Hank Moody og Suits Harvey Specter. Dyktig, arrogant og uten særlig tålmodighet for kutyme og normer – noe som gir en god del treffende humor og et halvt dusin klisje-pregede scener som jeg likevel overlever fordi Williamson går all-in.

Annonse

Petersen gjør også sine saker til mer enn godkjent som den litt mer voksne i (eks)forholdet. De to er gode og overdrevne stereotypier på et forhold hvor kvinnen gjerne ønsker at mannfolket skal slutte å være så rebelsk og heller bli voksen. De to er også manifestasjoner på det tidvis anstrengte forholdet mellom Bergen og Oslo, hvor de to er gitt personligheter som står i stil med det byenes befolkning gjerne (u)rettmessig beskyldes for å være.

Serien er ikke uten problemer i de første par episodene. Både hovedsaken, hvor Aber forsvarer en gammel venn, og de ukentlige enkeltsakene faller ganske platt. Det er ikke akkurat en norsk The Night Of dette her. Ikke at norsk hverdagskriminalitet er enkelt å overføre til spennende drama, jeg skjønner at dette kan bli en tøff nøtt å knekke.

I tillegg kunne man gjerne kastet litt mer penger på prosjektet, slik at produksjonen kunne tatt seg råd til å lyse opp korridorene. Det er nok ikke bare den blinde advokaten Magnus Bratseth (spilt av Torgny Gerhard Aanderaa) som sliter med å navigere seg rundt i de lokalene der. Det ser billig ut til tider og jeg mistenker at regissør Ole Endresen har måtte kompensere i øst og vest.

Serien er forfriskende fri fra nordisk noir, her har manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen (Mammon) fortsatt sin trend med å hente inspirasjon fra en rekke amerikanske serier. Jeg kunne alltids gått i det kjipe hjørnet og revet det fra hverandre, men en serie som våger å levere en klein Star Wars-referanse som fint stadfester akkurat hvor stor forskjell det er på de to advokatene – der den ene fekter villig vekk, mens den andre ikke tar den i det hele tatt – vel, der klarer jeg ikke å mislike. The force is strong in this one.

Serien kan fort bli det verste marerittet for de som ikke liker amerikansk påvirkning på kulturelle uttrykk, men for en som er vokst opp med NRK som sekundærkanal til alt som parabolene serverte oss – vel der kan jeg ikke annet enn å applaudere forsøket og heller tilgi dens åpenbare svakheter. I hvert fall for et par episoder.

Det er ikke akkurat kremen av advokatserier, men enn så lenge underholder duoen Williamson og Petersen såpass at jeg kommer til å sjekke ut noen episoder til.

Aber Bergen går hver onsdag kveld på TV3 og kan også sees på Viaplay. Anmeldelsen er basert på seriens to første episoder.