Hello again, hope our authors took good care of you in my absent. I feel a little bit robotic today (‘hello again’, what was that all about?) because I’ve just watched the first episode of Humans. Stumbled upon it when checking for new episodes of The 100. Just realized I’m speaking English today, apparently. Sorry about that. Jeg har samlet noen gode serier til deg! Det blir mye britisk, ser jeg, men slik er livet, mye britisk i det siste all around. Kanskje vi kan arrangere et Brexit maraton? Si ifra så kommer jeg.

humans-amc humans amc
«This is the best thing you’ll do for your family.»

Så, Humans! Britisk-Amerikansk scifi serie. Virker utrolig spennende, til tross for at den vekker tanker om iRobot, heldigvis kun med det at AIs er så integrert i samfunnet vårt at det virker normalt. Her har vi midlertidig (1) gode skuespillere, (2) serieformat, så serieskaperne kan ta tiden som trengs til å bygge opp dette konseptet til noe troverdig og (3) britisk, som ofte gir mer troverdige settinger om dagligdagse liv, noe som jo er poenget her; at AIs vil være dagligdags i fremtiden. Alle har en hushjelp, eller to, AIs sjekker billetter på togstasjonen, de kjører bilen din for deg etc. Jeg har bare sett en episode, men ser for meg at ting likevel ikke vil være så rosenrødt som det først fremstår. Allerede 10 min inn i første episode aner vi trøbbel, når det viser seg at moren i huset (Katherine Parkinson) ikke liker AIs, og hennes mann (Tom Goodman fra bl.a. Mr Selfridge og Chalet Girl) kjøper en likevel, som ‘overraskelse'(!) mens hun er bortreist. Det skal sies at dette skjedde fordi et var VELDIG vanskelig å ta vare på ungene helt alene, stakkars…

Serien spekker på seg med Gemma Chan (Secret Diary of a Call Girl), Colin Morgan (Merlin) og William Hurt (Into The Wild). Jeg tror ikke serien går for klisjeen «Å nei, robotene har oppdaget at vi er vår egen største trussel og har sverget å beskytte oss så derfor må alle dø», så jeg må se litt mer. Jeg tror far forelsker seg i roboten og at mor blir sjalu og søler te på roboten med vilje for å ødelegge henne. Death by tea, kan det bli mer britisk? Just saying. PS: Hvis noen av serieskapere leser dette; send meg en email hvis dere vil jeg skal skrive manus for dere! Det om teen var bare en forsmak!

Sesong 2 kom nettopp ut; mai 2016, så det passet egentlig utrolig bra å begynne på sesong 1 nå.

Annonse

(Ser jeg har skrevet «Doctor Foster» som neste serie jeg skal nevne i notatene mine, men den huske jeg ikke en gang hva handlet om, så den blir nå satt opp her slik som dette, kun for å virkelig skamme seg. Ting som ikke er minneverdige… Shame! Shame! Shame!)  

Our-Zoo Our Zoo
«We don’t want your suburban safari, not around here»

Our Zoo. Dette er en god liten mini-serie! En perle! Ta deg tid til denne! Britisk den og, kanskje jeg har et svakt punkt(?), men britene er flinke! (Ta ropetegnene mine alvorlig, god damn it!) Det omhandler en familie som bestemmer seg for å starte en Zoo i England, på 1930-tallet, hvor ingen før har verken sett en ape eller hørt om en ananas.

Det er en sann historie om opprinnelsen til Chester Zoo. Skuespillerne er utrolig flinke, og mange av dem er ganske unge, så denne fortjener virkelig å ses. Den er rørende, spennende, morsom, søt og grusom, hva mer kan man be om? Den minste jenta (Honor Kneafsey) har den flotteste aksenten du kan tenke deg. Bare det gjorde meg hooked. Og i tillegg har vi Lee Ingleby (Harry Potter and the Prisoner of Azkaban, Master and Commander, Dog House), Liz White (Grantchester, Wild Bill), Peter Wight (The Paradise, Hot Fuzz, Atonement, Babel) og den ganske ferske skuespilleren Amelia Clarkson (all tro på at hun vil bli kjent for noe i fremtiden, you heard it here first.). Sophia Myles fra blant annet Underworld, Tristan+Isolde og Outlander har også en sjarmerende birolle.  

 

"How much payback can $50 buy?" Life 2 1
«How much payback can $50 buy?»

Life! Ah! Du vet den følelsen du fikk inni deg, tenk ca 5. klasse, når noen sa navnet til en du var forelsket i? (Marius het han, og så var det Johnny etter det, og Daniel en stund. Håkon… ANYWAY!) Den følelsen er som et lite hopp inni hjertet, og hjertet mitt sier ‘Damian Lewis’. Så søt at jeg får tannverk. Og så morsom at jeg gråter. Jeg har savnet en serie som får meg til å le høyt, ikke bare smile eller humre litt. LE. HØYT. Både sesong 1 og sesong 2 har tatt meg med på mange latterkuler, og jeg tror ikke den er ferdig med oss. Den vant tittelen «TV Programme of the Year» i 2009 og er bare knas. Likte du Castle sine første 2-3 sesonger og wordfeuden i Suits, vil du like denne. Den er morsom på en litt mindre tilrettelagt måte enn Castle, og har et underliggende tema gjennom sesongene som er veldig fengende. God serie. Go. Watch. Now.  

Mine ‘anmeldelser’ er utrolig vage, fordi jeg hater slike trailere du kan se istedenfor filmen og fordi jeg kun leser ett avsnitt i en bok for å bestemme om jeg vil lese den (aldri baksiden!) og fordi jeg med kramperykninger hyler ‘Eg har ikkje lest bøkene!‘ hver gang noen sier ‘Eg liker GoT som serie, men…‘ i frykt for å høre spoilers (og fordi jeg skal lese bøkene når serien er ferdig å knuse hjertet mitt). Så jeg håper dere stoler på meg og ser noen av disse seriene, gjerne på pur f, eller fordi en liten interesse gnistret i dere.

Det du som leser av ‘The Stumble Upons’ alltid kan stole på, in any case, er min tålmodighet. Den eksisterer ikke. Dette medfører at jeg kun ser en håndfull serier, som virkelig fenger meg fra første stund og ikke minst holder meg fast. Kjeder jeg meg slår jeg av, så det jeg anmelder er serier jeg drømmer om mellom sesongene og får stjerner i øynene av å snakke om. Jeg tror på det å interessere uten å røpe, og -lets face it- (1) en artificial inteligence som blir myrdet i et sjalusidrama, (2) endelig en serie som får deg til å brøle av latter og (3) en zoologisk hage i en by full av sure kristne som ikke liker ‘djevel dyr’? Dette må du få med deg. Det eneste som kunne vært bedre hadde vært om alt dette var kun én serie. Lykke til!

Annonse