Game of Thrones avslutter årets sesong med et stort smell, bokstavelig talt. Vi oppsummerer sesongfinalen av sesong 6.

Vi i Serienytt har skrevet minimalt om Game of Thrones denne sesongen. Game of Thrones har litt av det Skam-problemet, der media ser ut til å skrive alt mellom himmel og jord om serien, uten å tenke på at andre serier også fortjener fokus. Så grunnet lite ‘manpower’ og fordi vi ønsker å sette fokus på andre serier, har Serienytt valgt å ikke legge like mye fokus på GoT. Men nå føltes det rett å i det minste ta en oppsummering av sesongfinalen og serien videre.

«The Winds of Winter» avsluttet sesongen med en god del dødsfall, de fleste av dem i Kings Landing. Cersei har sannelig skapt en tittel for seg selv som «The Mad Queen», noe som står i fin stil til den store teorien som sirkulerer nettet, om hvordan hun vil utslette hele Kings Landing, akkurat som Tyrion forklarte til Daenerys at Aerys II Targaryen «The Mad King» var godt i gang med å gjøre s sin tid, altså å utslette hele Kings Landing med wildfire under Roberts Baratheons kampanje for å overta tronen.

Med både High (og ‘small’) Sparrow, Margaery, Loras, Mace, Kevan, Lancel og Maester Pycelle drept, avrundet med Tommen sitt selvmord, har historien rundt The Faith of the Seven i King’s Landing tatt en dramatisk slutt. Ingen av karakterene drept i King’s Landing hadde noe særlig igjen å bidra til plottet, foruten å holde Cersei opptatt med noe annet enn hva som forgår ellers i Westeros, og vil nok skape mer bølger i serien døde enn i live. Effekten av dødsfallet deres fører til samarbeidet mellom Daenery (representert av Vary’s), Martell’s og Tyrell’s, noe som blir veldig interessant.

Annonse

Regissør Miguel Sapochnik har disse to siste sesongene vist seg å være et perfekt valg for episodene han har blir tildelt. King’s Landing-sekvensen var fenomenal. Det ble kuttet mellom scenene raskere og mer meningsfylt, eksempelvist hvordan vi så Cersei, Tommen & Co kle på seg, den Hitchcock-aktige kuttingen når Lancel krabbet mot lyset i sine siste øyeblikk, og hvordan Margaery ante at noe var galt når Cersei ikke kommer til Great Sept. Ramin Djwadi sin musikk til serien hadde også mer piano og cello, som igjen ga oss en perfekt stemning helt fra The Mountain stoppet Tommen til Sept of Baelor lå i ruiner av wildfire. Men det mektigste var kanskje hvordan Tommen og Cercei begge overså alt i fra slottet. Begge sto som sten, uten å se vekk, men av helt forskjellige grunner.

Game of Thrones Lena Heady Game of Thrones Lena HeadyCersei sin hevn var også effektiv i seg selv på grunn av hva det fortalte om en av seriens viktigste og mest definerte karakterer. Hun fikk alt tatt vekk fra henne – som hun ble fortalt i en spådom som ung – men hun nektet å stoppe sin kamp om kontroll over eget liv og hva hun føler hun har rett på. Se tilbake på hvordan hun reagerte på at Joffrey og Myrcella døde i forhold til hvor lite hun sørget over Tommen. Hun ville ikke at han skulle dø på samme sted og måte som Sparrow, Margaery, Loras og de andre, siden hun sende The Mountain til ham, men hans dødsfall hadde liten effekt på henne. Han var allerede tapt i hennes øyne da han valgte Sparrow over familien. Over henne. Nå gjenstår det bare å se om det er henne selv eller familien hennes som virkelig er det hun setter høyest. Ikke at hun har så alt for mange igjen å ta av, men om en situasjon skulle oppstå der hun må ta et valg mellom Jamie eller henne selv får vi kanskje se hennes sanne motiver.

Cercei er blitt den sanne dronningen av Westeros, og i pakt med dette at kvinnene nå tar til makten i Game of Thrones sitter hun på tronen uten å ha giftet seg med en konge eller ha satt til live en prins. Nei, hun er på tronen fordi hun tok den. Hun så kanskje ikke så glad ut, enten på tronen med den svarte kjolen eller når hun introduserte Unella for hennes nye liv i fangenskap og tortur, men hun virker likevel mer tilfreds med hvor hun er nå, selv med konsekvensene hun utvilsomt vet er på vei mot henne. Med nesten alle imot henne er det få hus hun nå har håp om å alliere seg med, for å bygge opp igjen noe av stryken Lanisters har mistet. En allianse med Euron Greyjoy er en mulighet, selv om vi vet han bare er ute etter tronen, men det kan vi vel anta de i så fall skal bli to om.

Alle dødsfallene rundt Cercei, sammen med Arya’s drap av Walder Frey, er alt i alt en mektig påminnelse om hvilken utvikling kvinnene i serien har hatt og hvor brutale de har blitt. For en serie som ofte ikke er så snill mot kvinner, har matriarkatet tatt over Westeros: Daenery forlater mann og kjærlighetog setter seil; Ellaria og Olenna Tyrell bidrar i kampen mot Lannisters; Littlefinger proklamerer Sansa som fremtiden til nord og House Stark (selv om Jon ble bekreftet konge senere i episoden); og til og med Lyanna Mormont fikk vist seg som en sterk kvinnelig figur og en formidabel leder, hvor enn liten House Mormont of Bear Island er.

Sesongfinalen bekreftet også den store teorien bak «R+L=J», om at Jon faktisk (nå er det liten tvil, selv om vi gjerne skulle hørt navnet) er sønnen til Rhaegar Targaryen og Lyanna Stark, da Bran returnerte til Tower of Joy og så øyeblikkene mellom unge Lyanna og Ned Stark. Det bekrefter at Jon deler blod med Ned og Stark-familien. Det er ikke noe som vil ha en stor endring enda, siden det bare er Bran som vet dette, men når Jon og Daenery en dag møtes er det flere muligheter for hva som kan skje. Spesielt hvis hun bestemmer seg for å gjøre et politisk ekteskap igjen, før hun finner ut at hun er Jon sin tante.

Game of Thrones Dany Tyrion Game of Thrones Dany TyrionDet har til tider vært noen frustrerende øyeblikk denne sesongen. Med noe innhold som kunne vært spart på til senere, kortet ned eller kanskje aldri brukt. The Hound-comebacket kunne vært spart til neste sesong. Rotet rundt Dorne-plottet, som ikke ble reddet før litt på slutten av sesongen og alt det unødvendige fokuset rundt Riverrun, som endte i at «The Blackfish» ble drept, noe som var gjort litt for åpenlyst. Men fra episode 3, hvor vi så Tower of Joy for første gang, til episode 5 når Hodor holdt igjen døren, var likevel en veldig god periode for serien, og å avslutte med denne solide sesongfinalen, som utvilsomt er en av seriens bedre episoder, er flott å se.

Forhåpentligvis vil neste sesong ikke gå så mye rundt i sirkler, som for eksempel å gi både King’s Landing-historien og Jamie sine problemer med Lannister-arven så mye tid og energi.

Ellers.

At spesielt Finn Jones (Loras Tyrell) var på vei ut, lå i kortene med tanke på skuespillernes timeplan. Jones kommer til å være opptatt med å spille Iron Fist/Danny Rand i Marvel-seriene på Netflix, hvor filmingen av miniserien The Defenders ville ha kollidert med Game of Thrones.

Denne sesongen har hatt for tydelige tilfeller av at enkelte karakterer ‘teleporteres’ rundt, spesielt ettersom mange tidligere sesonger kunne bruke nesten en hel sesong på en karakter på reise. Serien så ut til å ha fått det mer under kontroll nå i sesongfinalen, med mulig unntak av ukene som må ha gått fra vi så Vary’s i Dorne til han var på skipet til Daenery’s, med skip fra både Martell og Tyrell bak seg. Det har helt klart gått uker mellom de to hendelsene, skipene beviser det, men kunne vært gjort litt tydeligere ved å vise ett segl for House Martell på skipsseilene eller zoomet inn på en av båtene deres. Eneste stedet man ser deres seil litt tydelig er når dragene flyr over skipene, og la oss være ærlig; da så vi på dragene. Slik hopping i tid hjelper imidlertid å drive serien fremover, og nå som serien har fått denne type filming under kontroll er det en stor ressurs å ha i ermet.

Det var en del karakterer som naturligvis uteble i sesongfinalen. At både Jorah, Brienne og Podrick ikke ble sett var mer overraskende enn at The Hound og Brotherhood Without Banners uteble. Forhåpentligvis vil serien tidlig neste sesong vise oss hvorfor Beric Dondarrion & Co kom tilbake. Vil vi se dem krysse veier med bannlyste Melisandre, og kanskje få seg noen nye rekrutter?

Forhåpentligvis styrer serien unna å overfokusere på Sam og Gilly. Vi trenger ikke å se ham tilbake før han har studert en god stund for å bli en maester. Angående Sam, så var det gøy å se danske Frank Hvam fra Klovn gjøre en liten opptreden som munken i biblioteket.

Game of Thrones Frank Hvam Sam Game of Thrones Frank Hvam SamEn av karakterene som virkelig kan bryte ut neste sesong kan godt ende opp med å være Olenna. Ikke en veldig godt brukt karakter, men Olenna sammen med Ellaria, Sand Snakes og Vary’s på full krigssti mot Lannisters er det mye potensiale i. Hun så yngre ut enn hun har gjort på lenge, og virkelig klar til å sparke fra seg.

Annonse