Adjø Banshee. Vi oppsummerer og synser om seriefinalen til Banshee (med naturligvis spoilere fra finalen).
Det er noe trist å se Banshee være over, spesielt etter en noe litt urettferdig avslutningsår med to mindre episoder i sesongen, en ny produksjonsbase og et endret budsjett, som ville klart gjøre at sesongen føltes annerledes.
De første 3 episodene var mørkere, med et seriemorder-plott som føltes dårligere og dårligere for hver episode, men det var også et godt øyeblikk som kom av dette plottet; scenen mellom Brock og Lucas Hood i forrige ukes episode, om hvem Lucas virkelig var, føltes så riktig å ha der og da. Det er bare synd at vi ikke fikk flere slike øyeblikk spredd utover sesongen, framfor å få alle nærmest i seriefinalen.
Med seriemorderen ute av handlingen kunne serien fokusere på hovedkarakterene. At det ikke var Declan Bode (satanisten og seriemorderen) som drepte Rebecca gjør at seriemorder-plottet også føltes mye mindre nødvendig.
Å gjøre Burton om til morderen hennes var mye rikere og interessant enn om det skulle vært en fremmed. Avslutningsvis gjør det den siste slåsskampen mellom Hood og Burton også mye mer komplisert og meningsfull. At Burton drepte Rebecca fordi han følte hun skapte for mye problemer for Proctor var en god krone på verket for den endelige kampen mellom Hood og Burton – det at Burton, bare i forrige uke, drepte den korrupte politibetjenten Nina Cruz, fordi hun var en mulig trussel for ham hvis hun ble tatt av politiet, bygger videre på at han ville gått langt for å beskytte sin «herre» etter han ble reddet av Proctor.
Å se Brock, Carrie og Job gjøre en siste ting sammen for å skade Proctor var en herlig måte å avslutte på, etter alle problemene han har forårsaket dem og Banshee, selv om Proctor sin store kamp med Brotherhood for raskt ble kuttet, takket være en litt klumsete bruk av senatoren.
Dawson ble en ganske annerledes karakter enn forventet, en sannsynlig konsekvens av en kortere sesong. I det minste får hun dra på et godt sted i serien, ved å slippe en kopi av Hood’s FBI-fil på sengen, noe som tyder på at hun visste nøyaktig hvem han var hele tiden. Hun endte opp med å være en av de interessante FBI-agentene på serien, ved siden av Agent Phillips (Denis O’Hare) og Racine (Zeljko Ivanek).
Oppsummert har ikke sesongen levd opp til forhåpningene mine, men heldigvis klarte seriefinalen å lande flott på beina. Den hadde de brutale slåsskampene og en utmerket forståelse av hvem karakterene er og temaene til serien. Det er en pause fra syklusen og betydelig bevegelse fremover for noen av karakterene, men også en erkjennelse av at dette ikke ville vært mulig uten de menneskene som har hjulpet dem gjennom så mye tøft.
Om man ser på de store slåsskampene, som Burton mot Hood eller Kurt mot Calvin, er dette kamper som oppstår på grunn av forholdene mellom karakterene og det er her seriemorder-plottet kollapset. At Proctor knakk nakken til Burton var rørende i en forvridd måte, ulikt når Bode døde hvor eneste reaksjonen å få var nesten bare «ok».
Seriens siste scener var følelsesladet og svært godt gjort. Hood og Carrie, Hood og Sugar, og Job, som avslutter med «Banshee, Pennsylvania: suck my tit», var simpelten vakkert, samt scenen etter rulleteksten; hvor Sugar forlater baren med pengene fra Job på seg.
Alle disse karakterene på serien har vært så forskjellige og fargerike, men de har passet så godt sammen. Denne serien vil bli savnet, og jeg håper at flere TV-serier sikter på å gjøre så gode slåsskamper og actionsekvenser som denne serien alltid gjorde.
Ellers
Noen av de siste øyeblikkene i seriefinalen, hvor vi ser Lucas kjøre av gårde både i bilen etter Carrie og på motorsykkelen etter besøket, er litt for klassisk en avslutning, men med tanke på at Six Feet Under-skaper Alan Ball er produsent av Banshee tenkte jeg også en del på den fantastiske seriefinalen til Six Feet Under på slutten av episoden.
Det hadde vært kult å fått sett Banshee år etter Hood dro vekk fra byen. Man kan anta at narkokartellet tok seg av det som var igjen av Brotherhood og deres korrupte senator. Og hvem ble den neste borgermesteren etter Proctor?
Kampen mellom Bunker-brødrene var noe som kom plutselig og uten forklaring på hvorfor Calvin visste hvor Kurt og konen hans var. Serien burde ha gjort den delen litt bedre.