Det er alltid en fare for at en serie som er seks sesonger inn kan ende opp med å forsøke å gjenta både tidligere fall og oppturer og ende opp med å gjøre det på en dårlig måte. Det er dermed store sjanser for at The Saviors kan være enten et stort oppgulp av hvordan Rick & Co håndterte The Governor, eller en av seriens bedre biter med Terminis-kannibalene. For det meste klarte ukas episode likevel å unngå noen stor følelse av gjentagelser av tidligere konflikter.

Kanskje var ting ikke så perfekt i starten; hvordan Carol’s flørting med Tobin kom ut av løse lufta eller at vi fikk servert en forsatt dårlig forklaring på hvorfor det beskytter Denise å fortelle Rick om Morgan med Wolf’en. Det med Carol og Tobin er kanskje et forsøk på å snu ønskene til noen av fansen for at Carol og Daryl skal bli et par, men til og med om det var grunnen ble det likevel et dårlig forsøk.

For det meste var episoden fremdeles en av de mer interessante og intense av seriens episoder på en stund. Dette er slik serien burde være oftere.

Morgan sin anti-drapsfilosofi er blitt hamret ned av serien som et veldig latterlig argument i denne tøffe verdenen. Men det er en stor forskjell på det å drepe, eller gå til krig, i selvforsvar, og det å gå løs på mennesker som ikke vet at du eksisterer enda. Klart, The Saviors er ikke gode mennesker, det har vi erfart, men forandringen fra å være disse motstandskjemperne Rick & Co ofte har vært til å bli en draps-skvadron, er kanskje å ta litt hardt i. Dette var en episode hovedsakelig om hvordan våre helter planlegger å drepe en gjeng mennesker som sover.

Episoden la også godt fokus på debatten og refleksjonene som lå i ryggen av avgjørelsen. Det er den typen spørsmål serien burde bringe opp der og da. Alle håndterer spørsmålet om hvor langt de er villige til å gå, på sine egne måter.

the-walking-dead-episode-612-andy-palko-2-935 the walking dead episode 612 andy palko 2 935

Mye av de siste 20 minuttene var mulig det mest intense serien har laget, og alt rundt Glenn og Heath, som måtte takle hva de gjorde, var solid gjennomført. Glenn har aldri drept en annen person, slik som Rick, og det var derfor han endte opp fanget under en søppelkasse tidligere denne sesongen. Glenn lot Nicholas leve, noe kanskje Rick ikke ville ha gjort. Dette gjør ikke opp for hvor idiotisk det er at Glenn stadig og støtt overlever situasjoner i siste liten, som spesielt det nevnte tilfellet over, men det legger mye dybde i det at Glenn valgte å drepe alle de Savior’ene han drepte denne uken og sparte Heath fra å føle det samme. Inntil selvfølgelig Heath likevel måtte avfyre maskingeværet i våpenlagret sammen med Glenn for å overleve. Da er vi kommet til gråsonene av det å drepe, når instinktet kicker inn og man rett og slett må gjøre det som må til for å overleve.

Med motorsykkelen til Daryl tilbake er det også utvilsomt at vi vil se Dwight (Austin Amelio) tilbake etter at han møtte Daryl i skogen i en av episodene i høst.

Disse siste episodene har gjort en god jobb i å bygge opp verdenen utenfor Alexandria, og viser at The Saviors kommer til å bli en stor del av handlingen framover, utvilsomt med hva som skjedde med Maggie og Carol.

Alt i alt, kanskje sesongens sterkeste episode.

Ellers:

  • Fremdeles uvant å høre serien ta i bruk låter. Ukas episode startet med Parsonsfield-sangen «Weeds or Wild Flowers».
  • Stemmen i radioen på slutten tilhører sanger og skuespiller Alicia Witt, som er kjent for tv-serier som Justified og Friday Night Lights, som vi naturligvis vil se mer av neste uke.
  • De kommende episodene ser ut til å være uten både Tara og Heath, om de ikke tar bilen tilbake på veien. Begge er tilfeldigvis spilt av skuespillere som ville vært opptatt i høst, av forskjellige grunner, når de neste episodene ble spilt inn. Alanna Masterson (Tara) var 9 måneder gravid under filmingen av ukas episode, og Corey Hawkins (Heath) er for øyeblikket opptatt med filmingen av storfilmen King Kong: Skull Island, som kommer neste år.

Hva syntes du om The Walking Dead episode 6.12?

Se resultater

Loading ... Loading ...

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR