Netflix-seriene til Marvel var i 2015 et gedigent frisk pust for superhelt-sjangeren. Nå er den tilbake og det med mengder av god action..

Andre sesong av Marvel’s Daredevil forsetter historien om Matt Murdock (Charlie Cox), en blind advokat som beskytter gatene i Hell’s Kitchen om natten, som superhelten Daredevil.

Akkurat når Matt tror han har brakt orden tilbake til byen, våkner en ny trussel til liv i Hell’s Kitchen. Nå må mannen uten frykt ta for seg en ny fiende i form av Frank Castle (Jon Bernthal) – i tillegg til å møte sin gamle flamme Elektra Natchios (Élodie Yung).

Større problemer åpenbarer seg da den hevnlystne Castle gjenfødes som The Punisher, en mann som tar loven i egne hender i Matts nabolag. Samtidig må Matt balansere sin samfunnsplikt som advokat og det farlige livet som «djevelen i Hell’s Kitchen». Han blir stilt overfor et avgjørende valg som tvinger ham til å innse hva det egentlig betyr å være en helt.

Daredevil Punisher Daredevil Punisher
Daredevil/Matt Murdock (Charlie Cox) og Frank Castle/The Punisher (Jon Bernthal) i Marvel’s Daredevil. Foto: Netflix

Seriens første sesong var litt langsom til tider, men det var en god opprinnelsehistorie både for Matt Murdock og Wilson Fisk (Vincent D’Onofrio). Serien var også et friskt pust for Marvel-fans, da serien gav oss et noe mer modent og røffere innhold enn hva Marvel-universet har gitt oss tidligere på film og tv. En annen positiv side var at serien var langt mer karakter-drevet enn plott-drevet, som har plaget andre serier i samme sjanger, spesielt tydelig i Agents of S.H.I.E.L.D. og Arrow. I Marvel’s Daredevil og Marvel’s Jessica Jones er karakterene ikke bare flotte, men også mer kompliserte. Det er heller ikke tatt noen totalt idiotiske valg med karakterene for å forsøke å tjene plottet.

Andre sesong ser også forandringer bak kameraet. Buffy-veteran Doug Petrie og Sons of Anarchy-produsenten Marco Ramirez overtok som nye sjefsprodusenter. Dette etter at forrige sjefprodusent Steven DeKnight, som planlagt flyttet over til nye prosjekter etter å ha erstattet Drew Goddard. Et slikt bytte kunne ha vært problematisk, men sesongen forsetter med en god balanse mellom plott og karakterer.

De første 4 episodene er i tillegg veldig actiondrevet. I den tredje episoden topper serien sin kanskje mest omtalte slåss-scene fra fjoråret, med en The Raid: Redemption-aktig sekvens, regissert av Marc Jobst (The Musketeers), hvor Daredevil må kjempe seg igjennom en mengde skurker fra toppen til bunnen av en stor bygning.

Vi serveres mye action,  som følge av introduksjonen av Frank Castle/The Punisher, som utvilsomt er det som fungerer som denne sesongens store trekkplaster. Basert på de første 7 episodene er dette en gjennomtenkt og god utgave av karakteren. Serien klarer godt å fremheve flere fundamentale moralske uenigheter, men også likhetene, mellom Matt (som Daredevil) og Frank.

Det har tidligere vært nok av utgaver av karakteren på film, da spilt av henholdsvis Dolph Lungren, Thomas Jane og Ray Stevenson. Dette er utvilsomt den beste utgaven av karakteren. Bernthal’s utgave er sann til kildematerialet på en måte der det fungerer utmerket i en tv-serie. Hans nådeløse, brutale, skremmende og morderiske essens er fanget. Sann til tegneseriene er også tv-seriens utgave av Elektra (som var referert til som den «greske jenta» i sesong 1). Yungs utgave er også solid, som fremstår både en smule sosiopatisk, klar for å drepe og glad i vold. Bruken av henne videreutvikler også tråder fra første sesong, og det er spennende å se hvilken vei de vil ta karakteren videre.

Elektra (Élodie Yung). Foto: Netflix Daredevil Elektra
Elektra (Élodie Yung). Foto: Netflix

Siden mye av handlingen i fjorårets sesong gikk til Matt sin opprinnelseshistorie som Daredevil, og krigen mot Fisk, merkes det at serien takler bedre flere historier om gangen. Ikke bare de nye karakterene, men også Karen (Deborah Ann Woll) og Foggy Nelson (Elden Henson). Serien virker mer interessert i ta i bruk disse karakterene, samtidig som den balanserer det hele uten at det føles som om noen får tildelt for lite eller mye tid i episodene. Mye hva Karen ender opp med å undersøke bygger opp et av mysteriene denne sesongen, og hvordan Foggy håndterer firmaet med Matt er mye mer gjennomtenkt.

Over de 7 første episodene Netflix sendte ut for anmeldelse forsetter serien å vise at den er det samme som i fjor, bare hakket bedre og actionfylt. Bytte av sjefprodusenter som må raskt inn har skapt problemer tidligere for flere serier (eksempelvis Community og Dexter), men for Marvel’s Daredevil unngås dette. Kanskje fordi Petrie og Ramirez forstår både kildematerialet og hva som fungerer på tv.

Hvorvidt sesongen i sin helhet er planlagt bedre mot slutten enn fjorårets, er ikke godt å si, men det føles som om serien har en bedre forståelse for hvor mye materiale som ikke burde og kan puttes inn i en 13-episoders sesong i år, med alt denne sesongen ser ut til å bygge opp. Dette var praktisk talt et større problem med sesong 1 av Marvel’s Jessica Jones enn det var med sesong 1 av Marvel’s Daredevil.

Tydeligere på action, og gode valg av skuespillere til å spille noen ikoniske karakterer viser at serien har en nesten overraskende god retur.

Sesong 2 av Marvel’s Daredevil har premiere fredag 18. mars på Netflix.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here