Anmeldele av The Expanse – sesong 1: Skrekk, mystikk, krim, paranoia og en konspirasjon som strekker seg utover solsystemet. Velkommen til fremtiden, hvor jordboerne er godt i gang med kolonisering av det ytre rom. 200 år fra nå lever hundretusener på romstasjoner i asteoridebeltet eller på den militariserte planeten Mars. Klasseskille og kulturkonflikter er så påtrengende at det står i fare for å destabilisere alt.

Dette er en spektakulær verden skapt av forfatter James S A. Corey, første bok kom i 2012 og det har blitt ytterligere fire siden den gang. De har jeg ikke lest, som gjør at jeg ikke si noe om bøkenes kvalitet annet enn at de er kritikerrost og prisvinnende. TV-serieversjonen derimot, innfrir og mer. Endelig har sci-fi fansen noe å glede seg over. Det er den gamle Sci-fi mesteren SyFy som bestemte seg for å lage TV-serie av historien og, i likhet med tendensene jeg skrev om angående The Magician, tyder alt på at nettverket endelig har kommet seg ut av sumpen de har befunnet seg i de siste årene.

The Expanse 5 The Expanse 5

Det overrasker meg ikke at The Expanse faller i smak, for som sci-fi fans flest har jeg vært sulteforet siden Battlestar Galactica regjerte frem til 2009. Noen småretter har det vært siden den gang, men ingen serie har klart å gjenskape opplevelsen til tidligere storheter. Vi har måtte ty til spillmediet, først og fremst Mass Effect-spillene, for å få vår dose romgalskap. The Expanse klarer, takket være sin detaljerte verden, engasjerende rollefigurer og akkurat nok mengde mystikk, samfunnskritikk og god dose med skrekk og action, å gi en sitrende glede jeg tror vi må tilbake til 90-tallets Babylon 5 for å matche.

Annonse

Vi kan dermed oppleve at sjangeren markerer seg på flere fronter. Star Wars vendet tilbake på slutten av fjoråret, men mens den filmserien omfavner den lekende og episke fantasysjangeren går The Expanse mer i retning av noir, krim og dystropiske fremtidsutsikter. Det er ikke en galakse langt langt unna, det er her i vårt solystem og uten mystiske krefter, en horde med romvesen og søte små roboter. Jordnært kan være en merkelig beskrivelse for en serie satt til verdensrommet, men den er likevel passende for en serie som mest av alt skaper sin historie gjennom naturlige konflikter som oppstår i skjæringspunktet mellom ulike kulturer.

The Expanse 7 The Expanse 7

I en av hovedrollene finner vi veteranenThomas Jane, den 46 år gamle skuespilleren har en imponerende CV som strekker seg fra Buffy The Vampire Slayer til Boogie Nights, The Thin Red Line, Punisher, Magnolia og HBO-serien Hung. Rollen som den småkorrupte etterforskeren Joe Miller passer han som hånd i hanske og med tilstrekkelig mengde depresjon, irritasjon og barskhet tilfører han serien sitt tiltenkte noir-element uten at det ender opp i en sjangerparodi. På romstasjonen i asteoridebeltet starter han en etterforskning som involverer storstilt konspirasjon og som knyttes direkte til en potensiell konflikt mellom de tre fraksjonene i dette komplekse universet.

Parallelt med Millers etterforskning følger vi besetningen på industriskipet The Canterbury. Seriens andre helt James Holden er offiseren som ved historiens start er mest interessert i å finne en god kopp med kaffe. Når de oppdager et forlatt fartøy og, noe ufriviilig, forsøker å finne ut hva som har skjedd bryter helvete løs. Steven Strait spiller den kaffe-elskende offiseren, en jordboer med akkurat nok av pliktfølelse og idealistisk tankesett til å gi kontraster til Miller. De to er motsetninger, men også en side av samme mynt i det de – uten å vite om hverandre – starter en ferd for å finne ut hva som foregår.

The Expanse 8

Mens Miller aldri har besøkt jorden og drømmer om å se både himmel og hav, valgte den yngre Holden å reise fra hjemplaneten vår. Det er en bakgrunn og forskjell i kultur og tankesett som effektivt viser frem hvordan samfunnet former de ulike personene. Det går igjen hos samtlige rollefigurer at de har en egenart og bakgrunn som både utfyller øvrige og skaper god dynamikk. Mest friksjon og spenning skaper maskinisten Amos Burton (Wes Chatham), som veksler mellom triggerhappy løs kanon på romskipdekket og er ekstremt lojal besetningsmedlem. Utover sesongen får besetningen et samspill som minner mye om Fireflys beste øyeblikk.

Sesongens tredje perspektiv får vi fra jorden i form av FN-spesialråd Chrisjen Avasarala, her sørger skuespiller Shohreh Aghdashloo for at det ikke bare er blendahvitt mannfolkfokus som driver historien. Selv om hennes etterforskning er viktig for å vise det anstrengte forholdet til Mars, samt at noe ikke er helt som det skal på vår hjemplanet, er dette den delen av historien som føles litt vel adskilt og skaper litt urytme og kjedsommelighet. Det bedrer seg heldigvis i sesongens andre halvdel, men selve rollefiguren er en mer udefinerbar og isolert kontra de fargerike fellesskapet ute i romkoloniene.

The Expanse 1 The Expanse 1

Den visuelle detaljrikdommen er forbløffende, fra den gjennomførte militærstilen til Mars-kolonistene til den tafatte og håpløse tomheten som preger beboerne i asteoride-beltet. Jorden står i sterk kontrast til verdensrommets ytterkant, det er fargerikt og futuristisk nok – samtidig som den viser en verden hvor havnivået er et helt annet. Det er ikke gjort noe stort nummer ut av det, faktisk kan du risikere å gå glipp av slike detaljer om du blunker ved feil tidspunkt. Det er slik selvtillit i produksjonen som gir serien det lille ekstra, de visuelle kontrastene underbygger tematikken. «Hvorfor tok vi ikke med oss litt lys når vi reiste hele denne veien?» sier en av rollefigurene, som har mistet litt av forstanden, i første episode. Det setter tonen.

Det er en forbilledlig kombinasjon av sjanger i eventyret skapt av forfatter James S. A. Corey. Mystikk og paranoia med potensielle dobbeltagenter, Alien-inspirert skrekk når en ung kvinne er alene ute i verdensrommet og det komplekse komplottet vår deprimerende helt Joe Miller forsøker å avdekke er et aspekt. Samtidig er det intense actionsekvenser, mellom-menneskelig drama, moralske dilemma og tilnærming til eventyr i den fantasifulle portretteringen av menneskehetens fremtid. Det er en serie som nekter å la seg avgrenses til en bestemt knagg. Den finner til og med tid til litt sjarm og humor, trass den overhengende dystropiske atmosfæren.

Noe som kjennetegner en god serie er hvor mye arbeid som legges ned i biroller og gjesteroller. The Expanse sparer ikke på kruttet, her dukker blant annet Jonathan Banks (Breaking Bad, Better Call Saul), Chad Coleman (The Walking Dead, Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?) og Jared Harris (Mad Men, Fringe, The Curious Case of Benjamin Button) opp. En av de mest imponerende er Bitten-stjernen Greg Bryk som autoritært avhørekspert fra Mars.

The Expanse 4 The Expanse 4

Når sesongens 10 episoder er fortært er det en faktor som vitner om hvor fengende serien er. Jeg googler meg ihjel om alt som har med serien å gjøre og gleder meg intenst til sesong 2 som Syfy ga grønt lys før seriens ordinære premiere. Det blir en lang ventetid, da neste sesong først kommer i 2017. Om ikke annet gir det norske aktører god tid til å få sikret seg denne perlen, som i skrivende stund er an av seriene som levere i skyggeland og må anskaffes på tungvindt måte for de av dere som ønsker å unngå piratenes rike (internasjonalt kommer den på DVD og Blu-ray i slutten av mars, et tips er å sette deg opp på lagervarsel her om det frister med kjøp).

Dette er en fornøyelig serie som bygger grunnmuren for å gi både sci-fi fans og krimgalne seere noe å glede seg over. SyFy, som står bak serien, har etter flere år endelig kommet seg tilbake til førersetet de hadde med klassikere som Battlestar Galactica og Stargate-seriene. The Expanse anbefales på det varmeste.

Annonse
  • Sydvest

    Elsker sci-fi! Men hvor kan man se den? Det står ikke i artikkelen.

    • Hei!

      Beklager fryktelig sent svar. Den er nå tilgjengelig via Netflix, der blir den nok tilgjengelig i lengre tid.

  • Jente

    Jeg er hekta og solgt.
    Binget meg gjennom sesongen på 2 dagers maraton, og det sier litt. Det som sier enda mer er at jeg er overhode ikke sci fi fan, var heller ikke fan av drager da jeg begynte å se på got.
    Få serier som klarer å fenge slik, men enda færre som jeg kan se har potensiale til å nå game of thrones nivå,om de bare hadde hatt en litt større pengesekk og promotering.
    Får de til det så ja da er det i boks.
    Serien er meget gjennomført på de fleste nivåer, og fysikkmessig ihvertfall ift gravitasjonlære, men ikke lyd i vakum da for det finnes ikke.Kan absolutt anbefales. Eneste å påpeke er mote og utseende er det noe klisjeaktig Over scifi tattiser.