Det var kanskje den beste nye serien fra 2015, men Mr. Robot finner du fortsatt ikke på en norsk strømmetjeneste.

I denne psykologiske thrilleren følger vi den paranoide og innesluttede hackeren Elliot Alderson. Hans ensomhet og sosiale angst får sitt utløp i stadig hacking av omverdenen i et forøk på å få en form for tilknytting og forståelse av alt rundt. Trass sitt ekstremt ironiske syn på samfunnet har han en indre idealist som lar seg friste når tilbudet om «å redde verden» gjennom digital revolusjon dukker opp. Det hele blir vilt, vakkert og rått.

Lite tviler jeg på at Mr. Robot er den mest forfriskende nye serien fra 2015. Det er dessverre et lite paradoks at jeg ser serien 8 måneder etter den premierte. Vi lever tross alt i en tid hvor vi har en håndfull strømmetjenester som ukentlig viser nye serier rett etter de sendes i hjemlandet.

Det er ikke at jeg ikke har hatt tid eller lyst som gjør at serien om Elliot ikke ble sett. Det er mangel på tilgjengelighet. Mr. Robot kom i innkjøpernes blindsone og endte bare opp på SVT, det eneste lovlige alternativet var å bruke amerikanske iTunes for å kjøpe episodene.

Førstnevnte er en fattig trøst for undertegnede, som har avvendt meg fra fjernkontroll for flere år siden og ikke lenger aner hvordan det er å følge noe på lineær-TV. Det er lenge siden jeg frigjorde meg fra sendeskjemaets grusomme rike. Det føles knotete å styre på med iTunes (i tillegg deler jeg Elliot Aldersens lite givende syn på alt som er Apple), alt i alt en fin indikasjon på at bransjen fortsatt har et stykke å gå.

Mr robot 2Det er «first-world-problems», men mangelen på tilgjengelighet gjør at piratkopiering fortsatt forekommer i stor grad – også blant de betalingsvillige (Mr. Robot kom på sjetteplass over mest nedlastede serier i 2015).

Regelen om «minste motstands» vei blir også fort gjeldende, det var enklere å bare sjekke ut en av de mange andre seriene man ikke har sett på Viaplay, Netflix, Sumo, C More eller HBO Nordic.

Men nå er den endelig sett og den fortjener å bli nevnt. Den kom aldri på min egen toppliste for året (men ble nevnt på vår TV-kritiker Steffen Støs). Litt av grunnen til at denne nok ble forbigått av strømmetjenestene og nå kanskje er i et eller annet slags rettighetshelvete er at den kommer for USA Network, et av de mer undervurderte kabel-TV selskapene i statene. Det har gått mye i HBO, FX, Showtime og AMC de siste årene. Selskapet er ikke ukjent for norsk publikum, med serier som Silk Stalkings (siste sesongene), Pacific Blue og Suits – men de har havnet litt i skyggen når det kommer til kritikerroste serier som sanker inn priser. «Alle» så Pacific Blue sommerne på 90-tallet, men ingen skal anklage sykkel-Baywatch for å revolusjonere mediet.

Det har endret seg med Golden Globes-vinneren Mr. Robot, som opplevde hyllest for samtlige 10 episoder. Den er en videre evolusjon av hva Suits har levert. Mer gjennomført, vågal og kompleks enn sin «kule» seriebror om de alt for smarte advokatene.

At jeg bruker begrepet «forfriskende» om serien kan nok virke litt merkelig for alle som har sett serien, da den er som en oppsamling av alt som har fungert på film og serier de siste 30-40 årene. Det hele er en modernisert Platons hulelignelse, som også The Matrix i sum var. Her forøvrig uten action og kung-fu leking. Den har Dexter-struktur med snev av Breaking Bad som gir non-stop spenning, en mentor-lærling dynamikk lik hva vi fant i Enenmy Of the State, alt av David Fincher (den har til og med en meta-referanse lagt inn for å fortelle observante seere at det ikke er skruppuløst tyveri) og du kan også skimte litt Mad Men, A Clockwork Orange og Fifty Shades Of Grey. Nevnte jeg Taxi, The Sopranos og Blade Runner? Ikke det. Vel, sleng de inn også.

Tidsaktuelle hendelser som den arabiske våren, Wikileaks, Edward Snowden og det økende fråtsende forbrukersamfunnet vi lever i blir alt presset inn. Egentlig har vi oppskriften på en overvektig inspirasjonskalkun. Likevel fungerer det hele og det så til de grader. Selv tiltenkte overraskelser, som enhver erfaren seer avdekker flere episoder før de blir fortalt høyt til seeren, ødelegger ikke opplevelsen.

MR. ROBOT - "ones-and-zer0es.mpeg" Episode 102 -- Pictured: (l-r) Christian Slater as Mr. Robot, Rami Malek as Elliot -- (Photo: David Giesbrecht/USA Network)Det hjelper på at skuespillet er upåklagelig, manusarbeidet gjennomtenkt og rollegalleriet er variert og balansert. Rami Malek, som her har hovedrollen, var det beste fra krigsserien The Pacific og det overrasker meg at skuespilleren med de dominerende øynene ikke har blitt mer kjent siden den gang.

For Christian Slater er dette litt som hva John Travolta opplevde med Pulp Fiction. Det gir liv til en karriere som har vært på hell i flere år. Han er strålende og vant en fortjent Golden Globes for innsatsen. Skuespillet har alltid vært litt for lik Kevin Costner til å skille seg ut, men her leverer han noe av karrierens beste. Det øvrige karaktergalleriet har litt av alt. Både gamle og unge, svarte som hvite, heterofile, homofile, biseksuelle og transseksuelle. Igjen, Mr. Robot får med seg alt og er på mange måter en kvote-konstruksjon, men unngår den tilgjorte følelsen.

For de få av dere som så den fantastiske AMC-thrilleren Rubicon, som kun fikk en sesong for endel år siden, kan dere glede dere over en forrykende gjesterolle fra Michael Cristofer. Han er minst like god her. Svenske Martin Wallstrøm har en av de mer forunderlige rollene, som viser de mørkere sidene av ambisjoner, mens Portia Doubleday, danske Stephanie Corneliussen og Carly Chaikin viser at de er mer enn vakre kvinner. Noe som er viktig, da seriens eneste mangel er variasjon på kvinnesiden – der er de alle unge, pene og ganske så nådeløse. Spesielt Corneliussen har en rolle som skremte livskiten ut av meg, mens Portia Doubledays rollefigur Angela Moss har en spennende ferd og transformasjon.

Etter ti episoder med evig spenning og en formidabel mengde boble-sprekker forsøk og samfunnskritikk, med nok av fokus på mental helse og menneskesinnets øvrige mekanismer er det ikke annet enn å levere en fortjent applaus til Mr. Robot. Det er sjonglering på høyt nivå.

For de som har sett stor mengde film og TV kan kanskje alle referansene og åpenbare inspirasjonene bli forstyrrende, for egen del ga de opplevelsene bare mer dybde til serien. I tillegg må dette være den optimale introduksjonen til all tematikken for de som ikke har sett de litt mer krevende filmene, som A Clockwork Orange og Taxi Driver. Jeg aner ikke hvordan den skal klare å levere en like god ny sesong, akkurat nå skulle jeg ønske den forble en miniserie. Men det er flisespikkeri.

Mr. Robot er en prestasjon av de sjeldne. Se, nyt og reflekter. På mange måter en oppsummering av hele «age of irony»-tiden vi lever i og hva det har gitt oss, med en overgang til en mer seriøs bruk av analysen det gir oss. Serien blir denne uken tilgjengelig på DVD og Blu-ray internasjonalt.

Oppdatert: NRK3 sikret seg serien og begynte å sende den 1. mars. Tilgjengelig på NRK Nett-TV ut måneden.