Den eksentriske, smått sære og veldig sjarmerende Mozart In The Jungle befester sin unike outsider-posisjon i sin andre sesong. Dette er optimalt helgekos for seriefrelste. Jeg har lenge undret meg over hva det er denne serien minner meg om og det slo meg først ved skriving av denne anmeldelsen: Dette har en god dose Charlie Chaplin.

Rodrigo (Gael Garcia Bernal) har nok å strebe med nå som han har blitt varm i trøyen som dirigent. Trussel om streik, egen usikkerhet og et følelsesregister helt i utakt gjenspeiler seg i orkesteret. Det er en indre strid, et manglende fokus og flere generasjonsskifter i emning – alt som truer med å sende orkesteret ut i permanent utakt. Samtidig forsøker Hailey (Lola Kirke) å frigjøre seg til å fullt ut kunne omfavne livet som musiker og ung kvinne. Det er ikke nødvendigvis verdens enkleste sak med Rodrigo som sjef.

Amazon-serien har ikke bemerket seg like sterkt som sin samfunnskritiske storebror Transparent eller leverer hjerteskjærende drama i tordenstilen til The Leftovers. Mozart In The Jungle har en mer subtil fremgangsmåte, litt som obos-instrumentet til hovedrollen Hailey Rutledge. Uten samme apell som andre instrumenter, den står ikke for orkesterets dominerende og mest fremtredende lyd. Men uten den blir det ikke helt det samme. Man kan sammenligne serien med Hailey. De er begge back-up, men alle kan se det eksisterer ubegrenset potensial. Vakker både på utsiden og innsiden.

Det er den plassen Mozart In The Jungle har satt seg i, på godt og vondt. Men det ville ikke fungert uten denne lekende og lettere tilbakelente fremgangsmåten. Det er nok av serier der ute som i desperasjon forsøker for hardt. Mozart har en selvsikkerhet over seg og unngår dermed den fellen. Historien om New York-orkesteret stiller spørsmål om frihet, struktur, ambisjoner og lojalitet. Avslutning og aldring er stikkord som lever mellom hver scene. Komedien er på sitt beste som en reinkarnasjon av Charlie Chaplin-komediene, med den bisarre og selvopptatte Rodrigo svinsende rundt i jakten på … alt mulig. Med akkurat passe mengde overdramatisering, seriens kanskje største styrke er hvordan den menneskeliggjør og bringer forståelse til – i utgangspunktet – negative personlighetstrekk som arroganse, pretensiøs selvdyrking og frekkhet.

Annonse

Den nye sesongen starter nok ikke helt i takt, med tre episoder som følger etablert struktur ganske så slavisk. Deus ex machina-tendenser viser seg, hvor en snikende følelse av repetisjon fra første sesong begynner smått å bre om seg. Men så tar Jason Schwartzman over regien, som debutant vel å merke, og serverer oss Touché Maestro, Touché, en av mest stemningsfulle og behagelige episoder jeg har sett. Deretter tar mesteren selv, seriens andre skaper Roman Coppola, over og regisserer. Han sender oss på en reise full av sjarm og overraskelser.

Miksen av tradisjonell romantisk komedie og det eksentriske og nyskapende skaper til stadig gnister, det er fort gjort for de alt for korte episodene å komme i utakt. Men seriens stjerner Gael Garcia Bernat og Lola Kirke er så fordømt altoppslukende og kan redde selv den største klisje. At lønnsforhandlinger er sesongens røde tråd kan fort bli kjedelig, men byråkrati og rullebånd vil alltid være hovedfiende nummer en for Rodrigo. Klassikerfilmen Modern Times ville tross alt ikke vært helt det samme uten rullebånd.

Serien mangler kanskje litt småpuss for å bli blant de helt store, blant annet er det ganske overfylt ensemble av skuespillere. Det er mange her jeg som seer så gjerne skulle blitt bedre kjent med, mens alle som ikke er direkte knyttet til orkesteret føles som unødvendig fyll. Seriens største utfordring er kampen mot klokken. Det er så mange gode skuespillere og interessante roller som ikke alltid får den tiden de trenger til å puste. Men gledelig nok ble det ena mer Malcolm McDowel som Rodrigos strake motsetning Thomas og et herlig innblikk i Glorias (Bernadette Peters) indre usikkerhet. Mer av slikt takk.

Det er en iboende ild i denne serien, om den tillater seg å slippe seg enda mer løs – som i episoden Touché Maestro, Touché – er det fullt mulig at vi har et nytt mesterverk på gang. Enn så lenge er dette en av de mer behagelige binge-seriene på markedet.

De ti episodene er i skrivende stund tilgjengelig på Viaplay.