Serieåret 2015 sparer det beste til slutt med ny sesong av Transparent. Den banebrytende første sesongen var intet blaff, sesongens tre første episoder er blant seriens beste.
Du er vakker Transparent. Så ulike andre serier. Lenge var det ikke plass, interesse eller toleranse nok til en slik beretning. Litt som personene det her fortelles om. Heldigvis går det fremover og vi får perler som dette, som beriker et folksomt serieunivers. Jeg tror ikke det er vanskelig for de fleste å relatere seg til hovedpersonen Mauras kamp. Det handler om relasjoner og ønsket om å være den man er innerst inne, fremfor å tilpasse seg samfunnets snevre rammer. Prisen man betaler for å trosse samfunnets normer er kostbar. Det er flott at dette vises og det med glimt i øyet og gjerne noen tårevåte øyeblikk på lur.
Første sesong sluttet med blant annet et frieri og et brudd, samt at Josh oppdaget at han har en voksen sønn. Det siste var en såpeserietendens som fort kunne ødelegge en serie som dette, men heldigvis håndteres det med en finesse som viser at man visste hva man gjorde. Jeg skal ikke røpe særlig om sesongens plott, annet enn at historien starter der hvor den typiske romantiske komedien ofte slutter. Med et bryllup. Det går ikke helt som planlagt og blir et springbrett til å følge dette vidunderlige rollegalleriet.
I løpet av tre episoder er det spesielt Sarah (Amy Landecker) som får mye å boltre seg i, men Shelly (Judith Light), Josh (Jay Duplass), Maura (Jeffrey Tambor) og resten av den smått dysfunksjonelle familien har alle en ferd som fenger. Balansen blir mer fremtredende nå som Maura har gjort unna det første store hinderet, det blir mer tid til å følge resten av familien. Sjokket med Maura har påvirket de alle og det at hver eneste rollefigur har beveget seg vekk fra egne vaner og over i ukjent terreng gir både kvalitetshumor og drama. Det er forfriskende når en folksom serie ikke har et irriterende sekund. Det er gripende, kaotisk og vakkert. Når alt ser ut til å bli smått ubegripelig tar hypnotiserende musikk og lekende visualisering meg til et veldig behagelig sted og vekker til livs både følelser og innlevelse få serier får til. Regissørenes valg av musikk og hvordan det brukes sikrer det lille ekstra. Man merker at det legges mye kjærlighet og lidenskap ned i arbeidet. Serieskaper Jil Soloway har utrettet noe enestående.
Dette er fortsatt en serie hvor karakterer gransker sin sjel, det er en ganske eksklusiv klubb bestående av serier som Mad Men, Rectify og The Leftovers. De er så ulik, men likevel del av samme familie. TV-serier er i de aller fleste tilfellene et trivielt tidsfordriv, noe vi kan rømme litt vekk fra virkeligheten med. Men enkelte serier er spesielle og har noe langt mer å tilby. Transparent er en slik serie. Den gir et innblikk i en virkelighet fjern for mange, samtidig som det føles såpass nært. Ikke et eneste øyeblikk oppleves det som belærende, Soloway tyr aldri til fristelsen med å kutte i svinger i sin konstruksjon. Toleransen kurtiseres og fordommer viskes vekk. Det er da noe?
Transparent kan sees på Viaplay, sesong 2 premierer 12. desember. Anmeldelsen er basert på seriens 3 første episoder. Sjekk den gjerne ut. Nå, om du kan unnskylde meg så må jeg gå og fortelle endel mennesker hvor vakre de er.