Skitt au. Det lover det ikke godt om Okkupert skal være flaggskipet vårt i kampen om å holde norsk drama relevant, nå som vi invaderes av utenlandsk kvalitet.

Det er lite å si på seriens premiss. Russerne og EU ser seg lei av norsk idealisme og okkupasjon blir resultatet. Noe som ikke er så virkelighetsfjernt som det høres ut. For om USA ikke er der for å passe på oss, slik de har gjort kontinuerlig siden 2. verdenskrig, hva skjer da? Jeg liker at man våger å la fantasien løpe litt løpsk når premisset settes. Miljøpolitikk, global oppvarming, skiftende maktforhold – alt mikses inn for å presentere en «ikke alt for fjern fremtid». Urealistisk? Jeg vil egentlig ikke si det. Det er tidsrelevant.

Dessverre har vi her norske serienes sedvanlige historie, hvor utførelsen ikke står i stil med et spennende premiss. Å sitte gjennom 10 episoder av Okkupert var mer et slit enn en behagelig og underholdende virkelighetsflukt i en travel hverdag. Det er fråtsing i plott mens karakterene sultefores. Det virker som om seriens produsenter har vært litt for medgjørlige og tillat for mange ideer og historier. Glemte de øksen?

La meg ta et eksempel på hvor et lignende «premiss», det å vise livet til okkuperte, fungerte: I den herlige britiske satireserien ‘Allo ‘Allo fulgte vi eieren av en fransk café under okkupasjonen i 2. verdenskrig. Et stramt fokus, interessante og særegne karakterer og en historie som engasjerte uke etter uke. Det foregikk mye i resten av verden, men her var det en liten by, et lite utested og få personer og deres liv som var i fokus.

Annonse

Det samme er ikke tilfellet her, hvor handlingen blir presentert på fragmentert vis. TV2-seriens handling er også satt til en restaurant. I tillegg til statsministerens kontor, et advokat-kontor og en redaksjon. Vi følger noen ungdommer, PST-sjefen, en russisk politiker og en livvakt/agent/dobbeltagent/trippelagent/etterforsker. Noen opprørere driver også på og herjer, vi «besøker» deres hverdag i enkelte sekvenser i noen episoder. Utroskap oppstår, en kone reiser til Paris, en er syk, en bytter jobb annenhver episode, en er sint på far, så stikker kongen plutselig innom (forøvrig den mest interessante karakteren av dem alle) og slik ruller Okkupert seerne sine gjennom episodene til man føler for å kapitulere helt. Rytmen kan best beskrives som om Bart Simpson hadde stjålet Lisas saksofon. Lyden av jævelskap. Jeg har ikke sett slik rot siden denne anmeldelsen. Som jo er bevisst, man kan speile mye når man leker med tekst.

Okkupert statsminister«Men du kan da ikke sammenligne komedie med drama!» tenker kanskje enkelte av dere? Vel, jo. Det er gjort to avsnitt opp og godt innenfor rasjonell kritikk. Okkupert er en politisk thriller om en fiktiv situasjon, mens ‘Allo ‘Allo er komiserie om en okkupasjon som fant sted. Det er innlysende forskjeller mellom de to, men jeg drar likevel en slik sammenligning fordi det fremdeles er fullt mulig å lære av gamle perler. Begge forteller om livet som okkupant, men bare en gjør det med kirurgisk presisjon uten engang å forsøke (‘Allo ‘Allo er en sjangersatire). Den andre? Ja, du gjettet riktig. Den forsøkte for hardt.

Kanskje serien hadde blitt bedre om rekordbudsjettet på 90 millioner ble halvert? Det er lett å gå seg vill når for mange dører åpnes.

Det er synd, for det er elementer som fungerer godt i Okkupert. Det geopolitiske plottet er ikke til å kimse av. De har klart kunststykket å endelig lage en serie som ikke renner over av de samme skuespillerne vi alltid ser, men selv om skuespillerne presterer bra har de fleste ikke fått godt nok materiale å jobbe med. Stafettpinnen går for hurtig på rundgang og ingens historie får tid til å puste. Enten burde man ha kuttet ut personer og fulgt tettere på en eller to hovedpersoner eller lokasjoner, som tilfellet i 24 eller The Last Ship, eller hvis man skal insistere på å ha et såpass folksomt fokus, burde man ta lærdom fra serier som The Walking Dead og The Leftovers, hvor 2-3 episoder gjerne kan foregå parallelt innenfor samme tidsrom for å unngå å spe ut karakterers historie for mye. Jeg har nettopp sett ferdig sesong 2 av sistnevnte og er helt satt ut over kvaliteten den oppnår, mye takket være valg av struktur.

Okkupert har valgt en tradisjonelle og folksom vei og lider av det. Serien er knapt god i sine beste øyeblikk og først når det gjenstår 15 minutter finner den en rytme som gjør at fristelsen til å multitaske slipper litt. Da virker det med ett som at serien vet hvilket ord i setningen den ønsker å legge trykk på.

Jeg undres hvordan det vil gå videre med TV2 Drama. Norge har et fenomenalt tilskudd til «dramedy»-sjangeren (Dag), og jeg tror det er fullt mulig å få til noe lignende innen dramasjangeren, men akkurat nå henger vi ikke med i timen. Det er skummelt om ansvarlige klapper seg på skuldrene og mener dette er godt nok.

Det er ikke for å være kjip at kritikken er såpass krass. Få serier ønsker jeg mer skal bli min favoritt enn denne her, som har tematikk og et utgangspunkt som skapt for å gjøre meg til fanboy. Jeg tror bare bestemt at en kursendring må til for å gjøre denne så god som den fortjener å være. For, i en tid hvor det aldri har blitt produsert flere manusbaserte dramaserier, står det som skal være TV2s flaggskip i fare for å bli bordet, bombet og torpedert. Det eksisterer 20-30 bedre serier enn Okkupert på TV2 sin egen strømmetjeneste TV2 Sumo alene, noe som er en real utfordring. Det kan fort bli billigere å kjøpe inn bedre serier enn å produsere norsk middelmådighet.

Bare se på seriehøsten vi har hatt. Fargo, Homeland, The Leftovers, 1992, Kingdom, Fear The Walking Dead, The Last Panthers, The Knick, Broen, Narcos, Jessica Jones… Vel, jeg tror man skjønner dilemmaet. Jeg er temmelig sikker på at få vil si Okkupert holder samme nivå som 20-30 av de beste dramaseriene som kom ut det siste halvåret. Og det går grenser for hvor mye fritid vi har. En fattig trøst er at Okkupert overgår det meste av reality som kanalen har satset på de siste tiår, så jeg håper nettverket forsetter dramasatsingen.

But do better. For tyskerne, italienerne, britene, danskene, svenskene og amerikanerne kjem. Kanskje også russerne. Da må Okkupert gjøre en litt bedre motstandskamp.

Annonse
  • Serien som er hatet i eget hjemland, men elsket på andre siden av dammen… Hadde de kunnet norsk, og forstått hvor dårlige replikkene er til tider, så hadde de nok sett noe annet 😛

    • Serien har nok av norske fans også, men litt kulturell avstand har ofte en positiv effekt.

      Det passer vel forøvrig sikkert dramasjefene her til lands godt, da retorikken gjerne bærer mer preg av å være fornøyd med å selge serier til utlandet fremfor å snakke alt for mye om hva norske seere mener om produktet.

      En ting skal Okkupert ha og det er få serier på verdensbasis med et lignende premiss. Det oppleves selvfølgelig forfriskende i en tid hvor mengden serier er såpass høyt at det meste ligner på noe annet.