Hvor mange filmer og serier om Pablo Escobar trenger vi? Det er nok et legitimt spørsmål, men Netflix-serien Narcos oppleves ikke som nok et unødvendig tillegg om den kjente narkobarnen. Det er vel mer på sin plass å snu på flisen og si at dette er den mest komplette beretningen om Escobar.

Netflix-seriens slagord er “There’s No Business like Blow Business,” men Narcos er mer enn som så. Det er gripende thriller om to DEA-agenter som er ute etter å felle den kolombianske kokain-kongen Pablo Escobar (Wagner Moura) på 80-tallet, noe som leder til action, intriger og galskap som følge av kokainhandel. Serien er også politisk skarp, nedbrytende og en advarende historie.

Handlingen tar oss tilbake til slutten av 70-tallet, hvor vi ser DEA-agenten Steve Murphy (Boyd Holbrook) i Miami. I en av seriens mange voiceovers forklarer Murphy at den gangen var det å ta noen for en stor mengde marihuana som et kupp å regne, noe å feire. Men så gjorde kokainen sitt inntog, og en veldig farlig galskap ble sluppet løs. Det var ikke lenger om å ta noen hippier høye på marihuana. Død og vold som fulgte med kokainen var på vei til oppsluke Miami.

Parallelt til Murphys historie kommer historien om oppturen og fallet til Escobar. Vi møter han først som en suksessfull smugler som bestikker politi til å frakte stjålne varer over grensene. Han er mer listig enn han er gal.

Annonse

Historien om kokainet blir så utforsket. Det var økonomisk vekst i den blomstrende kokain-bransjen i Chile. Da General Pinochet kom til makten, med hjelp av USA, valgte han å sikte seg inn på produsentene. De flyttet seg til Colombia. Med tiden kom det ødeleggende utslippet av billig kokain inn i USA fordi, ironisk nok, amerikanske myndigheter sikret at en fascistisk diktator fikk makten i Chile. Narcos etablerer dette ganske bra i den første episoden.

Vi serveres flere sider av Escobar, både som politikeren, drapsmannen og familiemannen.

Escobar fungerer godt, men en serie rundt han alene kunne fort gjort handlingen ensformig. Det er ikke at Escobar er uinteressant, spesielt i den andre halvdelen av sesongen at serien viser hvor solid og utmerket Moura tar denne rollen. Både for sin og manusforfatternes evne går rollen aldri over til å bli den stereotypiske gale storskurken. Vi serveres flere sider av Escobar, både som politikeren, drapsmannen og familiemannen.

Ensidigheten unngås ved å fokusere på hvordan Escobars handlinger gjorde hverdagen vanskeligere for det kolombianske folk, politikere og amerikanske interesserer. Det gjøres uten å glorifisere de ulike ytterpunktene, som de to sentrale DEA-agentene Murphy og Javier Pena (Pedro Pascal), CIA, eller de kolombianske myndigheter og deres politikerne.

Dette gir mye interessant karakterutvikling. Fra hvordan Horatio Carrillo (Maurice Compte), som blir besatt av å ta Escobar, får en interessant dynamikk med Escobar, eller hvordan Escobar kunne kneble den politiske makten i Colombia med trusler, penger, vold og drap.

Vi vises også hvordan Murphy og Pena, som kan sammenlignes litt med Miami Vices Crockett og Tubbs, ofte går imot hverandres ønsker (men som oftest for samme mål), sin sjef eller CIA. Oftest tøyer de to grensene for å forsøke å ta Escobar eller noen nær han, eller redde noen fra å bli en av de tusenvis av drapsofrene Escobar var ansvarlig for.

Narcos Maurice Compte Pedro Pascal Boyd Holbrook
Maurice Compte, Boyd Holbrook og Pedro Pascal i Narcos. Foto: Netflix

Lydsporet fra Pedro Bromfman er en av de bedre blant Netflix-seriene. Det er rytmisk med et interessant bruk av stemmer og effekter. Ikke helt ment for action, den holder et lavt tempo som forsterker seriens mørke thriller-toner.

Sammen med serieskaperne Chris Brancato, Carlo Bernard og Doug Miro har regissør José Padilha (Elite Squad) klart å gi Narcos et dokumentar-preg ved å ikke være redd for å ta i bruk bilder av den ekte Escobar, de andre virkelige personene i historien om han, eller bygninger og steder der volden fra Escobar nådde. Det er også bemerkelsesverdig hvor bra serien tar i bruk Colombia som innspillingsted, enten det er under en jakt i favelaene, eller fjellene i nærheten av Medellín. Verdt å merke seg er også den svært gode bruken av skuespillere fra flere land som USA, Brasil, Chile og Mexico.

I starten er det litt for mye bruk av fortellerstemmen til Murphy, men det bedrer seg utover i sesongen. Derfor er det en fordel til at serien befinner seg på Netflix og slippes en sesong av i sin helhet, hvor man slipper å vente en uke på neste episode.

I motetning til andre Netflix-serier, som Bloodline og House of Cards, holdes det et litt jevnere tempo hele veien, også mot slutten av sesongen. Det er mer enn nok av historie å fylle de 10 episodene. Vi får også en solid sesongfinale regissert av Andrés Baiz (Metástasis, den kolombianske remaken av Breaking Bad), samtidig om det kommer frem at det er mer historie å fortelle om Escobar og de andre.

Du trenger ikke å være spesielt interessert i Escobar for å like serien, men vær oppmerksom på at alt du ser ikke nødvendigvis er fakta (som serien opplyser i starten av hver episode). Det er også nok av godbiter for de som er interessert i krim og politikk.

House of Cards vil alltid få den større oppmerksomheten av Netflix-seriene, men Narcos er nesten skremmende relevant for hva som pågår i flere land i dag, som i Mexico og Brasil. I likhet med HBO-miniserien Show Me A Hero er Narcos med på å fortelle en eldre historie som er minst like relevant i dag.

Dette er en god førstesesong, men som kunne også vært enda bedre om serien lot tempoet gå et hakk fortere.

Sesong 1 av Narcos bestående av 10 episoder slippes i sin helhet 28. august på Netflix.