The Americans følger Jennings-paret Elizabeth (Keri Russell) og Phillip (Matthew Rhys), som eier et reisebyrå og lever et tilsynelatende normalt forstadsliv med to unger. Fasaden er så troverdig at det er lett å forstå hvorfor ingen fatter mistanke rundt deres spion-aktiviteter, noe ikke alle lignende serier og filmer klarer å selge ovenfor publikum.
Det er likevel spionlivet – og ikke dagliglivet – som gjør ekteparet Jennings interessante. Spionlivet krever parykker, som kanskje ikke ser direkte troverdige ut i dag, men som passer godt på det utsvevende 80-tall. Men spionlivet krever mer enn nye frisyrer, blant annet å drepe, lyve og ha sex utenfor ekteskapet.
Det som skiller The Americans fra tidligere serier og filmer om spioner er at seriens hovedfokus ligger hos russiske KGB-agenter, og ikke CIA-spioner. The Americans gjør det hele på en genuin og engasjerende måte, selv når du vet at du følger de såkalte «slemmingene». Et godt manus og solid skuespill får deg til å bry deg om og bli investert i disse karakterene, uansett side.
The Americans leverer, allerede fra første episode, en god og spennende skildring av livet til dette ekteparet, med blant annet en slags hyllest til den kanskje mest klassiske scenen fra første episode av Miami Vice.
En så glimrende start var ikke det man forventet fra en relativ fersk tv-produsent som Joe Weisberg. Han er en tidligere CIA-mann og forfatter som først viet seg til tv-produksjon kun for noen få år siden. Hans tidligere arbeid består blant annet med 3 episoder av Falling Skies, og en episode av krimdramaet Damages. Han har heldigvis fått god hjelp fra Joel Fields (Rizzoli & Isles) og Justified-skaper Graham Yost. Resultatet er at Weisbergs serie er en av de mest overbevisende og engasjerende dramaene om temaet.
Castingen til serien er generelt bra. Det er uten tvil Rhys og Russell som er det største trekkplasteret. De klarer både de intense spion-scenene, de roligere, tankefulle scenene – som når Phillip funderer på framtiden – eller de mer varme familiescenene i Jennings-huset.
Det er også noen veldig gode biroller her. Barneskuespillerne bak Paige (som spilles av Holly Taylor) og Henry (Keidrich Sellati) gjør det som trengs, og litt mer. Personen som gjør det største inntrykk er likevel Noah Emmerich som karakteren Stan, som er naboen til Jennings-familien og FBI-agent. Karakteren utvikles over sesong 1 på en bra og naturlig måte idet livet hans trekkes tett og personlig inn i kampen mellom FBI og KGB.
Solid er også Margo Martindale (som vant Emmy for hennes fantastiske rolle som Mags Bennet på Justified) som en person som knytter seg til både Elizabeth og Phillip, både godt og vondt. Å se Martindale skifte fra varm til kald er en styrke skuespillerinnen alltid har hatt, og det er flott å se at serien tar i bruk dette.
The Americans er ikke helt uten problemer. Det er enkelte historier gjennom sesongen som dras ut lengre enn nødvendig. Men stort takler serien både tragedie og separasjon, og viser interessante sider av begge partene i den kalde krigen.
The Americans leverer alt i alt ganske engasjerende karakterer vi sympatiserer med i en ellers mørk og utrygg verden. Konflikten mellom Sovjet og USA føles troverdig og spennende. De takler begge sider av konflikt på en måte jeg skulle ønske Homeland kunne etterfølge. Det som skjer i The Americans har logiske og direkte konsekvenser, en stor motsetning til Homeland som velger å dra plottet i alle mulige retninger for tiden.
Over sesong 1 er det et par twister og vendinger, men for de fleste karakterene kommer ingenting for gitt. Sesong 1 avsluttes riktignok ikke på en måte som ville fungert skulle sesong 1 være seriens siste, men heldigvis er serien klar for en ny sesong i 2014. Med dette er det potensielt flere gode historier å se i sesong 2. Dette er en av de beste nye seriene i 2013 uten tvil, selv med noen ørsmå problemer.
The Americans har premiere i kveld kl. 21:30 på TV6 Norge. Anmeldelsen er basert på hele sesong 1 av serien.
