27
Publisert 02/14/2013 av Mona Habbestad i Meninger
 
 

Når nettene blir lange og ikke strekker til

naar-nettene-blir-lange-og-ikke-strekker-til
naar-nettene-blir-lange-og-ikke-strekker-til

Her om dagen hadde jeg en nær døden opplevelse.

Ja vel da, så var det en smule overdrevet, men smått traumatisk var det dog likevel. Under lunsjen på jobben kom en kollega i skade for å beklage seg over at det er så lite morsomt å se på TV. I rent sjokk satte jeg sporenstreks salaten i halsen og brukte de neste minuttene på å gispe etter pusten og febrilsk hoste opp agurkbiter og paprika som hadde tatt turen ned feil hull.

Det hele gikk bra, men rødsprengt og med tårer trillende nedover ansiktet, så ble jeg sittende å undre meg litt over dette. Jeg konkluderte med at vedkommende som kom med uttalelsen helt sikkert ikke var alene om å synes at det er lite spennende på TV til tider. Men jeg kunne virkelig ikke relatere meg til problemstillingen, for som selvtitulert SerieFreak så sliter jeg med stikk motsatt utfordring: Jeg har altfor mye bra å se på!

Sant nok så begrenser jeg meg ikke til sendeplanen til norske kanaler, men selv for de som ikke vet hva en torrent er og hittil har nektet å stjele innhold (en holdning jeg fullt ut respekterer forøvrig, selv om jeg må innrømme at jeg selv ikke har gått foran som noe godt eksempel), så er nå omsider legale muligheter som Netflix, HBO, Viaplay m.fl  tilgjengelige. Så da bør strengt tatt slike uttalelser snart være utryddet. I teorien i hvert fall.

The Neverending List

todo_listFor hva gjør man når nettene blir lange, men likevel ikke strekker til? Det er i prinsippet et luksusproblem – jeg har for mye gøy å velge mellom! Men luksusen forsvinner liksom litt når jeg kjenner at jeg nesten blir stresset når jeg tenker på alle episodene i de multiple seriene som jeg enda ikke har fått sett. For hver dag som går blir «To Watch Listen» lengre og lengre. Og jo mer tid jeg tilbringer blant serieentusiaster og desto flere artikler og anbefalinger jeg leser, desto flere serier frister.

Og slik vokser listen…

Enkelte kvelder kan jeg bli liggende på sofaen i lange tider og scrolle meg gjennom de lange listene med episoder som ligger der og venter på å bli sett. Ubesluttsomheten omfavner meg, men det er ingen koselig pleddfølelse over det. For skal jeg velge nyeste episode av The Walking Dead? Eller skal jeg omsider ta et røsk og komme ajour i sesong 2 av Once Upon A Time? Og når skal jeg få tid til å se de nye seriene som starter snart? Og hva med alle de usette seriene som venter på Netflix og HBO?

Innføring av serie-lekser?

Det er nesten som jeg lengter litt tilbake til skolebenken og lekseplanen. Hvor deilig hadde det ikke vært om jeg hadde fått ukeplan tildelt med “serielekser” hver dag?

 

Mandag:

  • Se siste episode av The Walking Dead, Shameless og Girls.
  • Skriv episodeoppsummering av to av seriene.
  • Innleveringsfrist tirsdag kl 10.00.

Løsningen er selvsagt at jeg må bli flinkere til å prioritere og klare det kunststykket å velge bort enkelte serier. Men jeg har litt vondt for å gi slipp på noe når jeg først har investert tid i en gjeng med karakterer.

Det plager meg eksempelvis litt å ikke være fullt oppdatert på hva vennegjengen i How I Met Your Mother har drevet med de siste sesongene (jeg forlot dem etter sesong 4), og det plager meg å ikke vite hvilke onde krefter Sam og Dean kjemper mot i Supernatural (jeg er stuck midt i sesong 7) og hva skjedde egentlig i siste sesong av True Blood? Jeg vet ikke, for jeg har bare fått tid til den første episoden.

Serieluksus

Begrepet tidsklemma blir ofte brukt om stressa småbarnsforeldre. Og ja, jeg må nok regnes inn blant dem for jeg har både full jobb, to barn i småskolen med mange fritidsaktiviteter, jeg har verv og jeg har også en kveldsjobb et par dager i uka. Legger man så til serie-galskapen min så forstår du sikkert at jeg sjelden legger meg før midtnatt for å si det slik. Tårnfrid kan bare ta seg en bolle!

Serie-stress til tross – jeg vil absolutt ikke bytte plass med kollegaen min som sliter med å finne morsomme ting på TV. Jeg må bare senke skuldrene og tenke som så: Serieoverflod er ikke et luksusproblem – det er bare ren luksus! Og jeg bader virkelig i serier og skal prøve å bruke luksusen min til noe godt. Forhåpentligvis kan jeg eksempelvis klare å komme med anbefalinger og tips til alle som lider av serie-mangel og sitter kveld etter kveld og river seg i håret over dårlige reality-serier og annet møl.

Ha en super serie-dag!

(og vips, så har tiden jeg brukte på å skrive dette ført til at To Watch Listen vokste seg enda litt lengre…)


Mona Habbestad

 
Mona er en selverklært SerieFreak med bred og variert smak som lar seg underholde av så vel lettbente såpeserier som tunge drama. Er 36 år, utdannet siviløkonom fra NHH og jobber innen markedsføring. Er godt etablert i Tønsberg med mann og to barn.