- Et liv uten TV-serier
Hvordan er det egentlig med en hverdag blottlagt for TV-serier?
Egentlig ikke et spørsmål jeg har stilt meg selv, men etter nærmere to uker uten å ha sett en eneste episode av en serie begynner jeg å få litt erfaring med det.
Nå er det ikke et frivillig påført seriesølibat, det har bare vært en tid med ekstremt mye å gjøre. Jobb, trening, unger, prosjekter og sykdom har ikke gitt meg noe valg. Om jeg savner serier? Så absolutt, rett før jeg så dette var jeg i ferd med å kjøre igang HBO Nordic for å ta igjen Girls, Banshee og Enlightened.
Men så slo det meg: Vil jeg klare å ta en frivillig pause?
Neste uke er det vinterferie her i Bergen og jeg har flust med tid til å se serier, men nå skal jeg se om jeg klarer å holde meg borte ut februar. Hva vil skje? Vil jeg få skjelven? Klarer jeg å holde meg? Finner jeg tid til å lære meg navnene på ungene mine og hva de faktisk bruker tiden sin på?
Det er ikke uvanlig at det går en god del timer hver uke på serietitting – til tider er det såpass at det nesten tar litt for mye kontroll. Jeg blir nærmest litt stresset om jeg ikke får med meg siste episode av enkelte serier og kjenner meg godt igjen i Monas beretning om tidsklemme.
Det skal bli spennende å se hva jeg bruker tiden til, ikke minst få avdekket om det er noe «avhengighet» ute og går. Får jeg mer glede av alternativene, eller blir det en ekstra deilig opplevelse når sølibatet er over og jeg igjen kan innlede forhold til seriefavorittene.
Samtidig inviterer jeg seriegeeksene av blant til det samme. Forsøk deg uten TV-serier en uke. Klarer du det?
Det blir som med Seinfeld. Vil jeg klare å være «master of my domain?» Vil du?
Ved endt seriesølibat skal jeg komme med en rapport på hvordan livets tilstand var i en uke uten besøk til favorittseriene. Gjør gjerne det samme i kommentarfeltet!
Vidar Daatland
Loading ...
