De ni beste HBO-seriene

I ly HBO Nordics lansering har vi i Serienytt foretatt en uhøytidelig kåring på vårt virtuelle bakrom.

Hvilke av kanalens godbiter smaker aller best? Hvilke serier er det viktigst å få med seg når det store biblioteket blir tilgjengelig?

Annonse

Stemmene er talt og listen er som følger:

 

Boardwalk Empire

Det er vanskelig å spå om fremtiden – og spesielt hvor Boardwalk Empire på sikt vil plassere seg i landskapet av kvalitetsserier. Noen beskylder hovedpersonen Nucky Thompson for å være en gangster i pelsen til en gråmus – andre mener at fortellingen for ofte spriker unna spritkongens forretninger. Man kan være uenig om mye, men det hersker liten tvil om at selve produksjonen er HBO på sitt aller ypperste.

Det startet med den flotte visuelle stilen regissør-maestro Martin Scorsese satte i piloten, og som har blitt fulgt og finpusset siden. Rekonstruksjonen av20-tallets Atlantic City er storslått, og viser at TV kan skildre hvilken som helst periode så lenge de ansetter nok dyktige dataentusiaster og kostymører.

Hvis den stramme, nervepirrende andresesongen blir regelen –  snarere enn unntaket- har serieelskere mange år av berusende forbudstid igjen å se frem til.

 

Six Feet Under

Six Feet Under er en dramaserie som med en herlig mørk og komisk undertone forteller historien om medlemmene av den dysfunksjonelle Fisher-familien i California som driver et uavhengig begravelsesbyrå. Serien er skapt og produsert av Alan Ball, som i senere tid er mest kjent som mannen bak True Blood. Hver av de 63 episodene starter med et dødsfall hvor avdøde ender opp hos familiebedriften  – og hvor ting aldri går helt etter planen.

Six Feet Under har høstet mye god kritikk, spesielt for utmerket manus og skuespill, noe som ikke er så rart med sterke navn som Peter Krause, Michael C. Hall, Rachel Griffiths, Lauren Ambrose og Frances Conroy i sentrale roller. Mange hevder også at serien har en av de beste sesongavslutningene i tv-historien, noe som i seg selv er en prestasjon. Six Feet Under har vunnet ni Emmy-priser, tre Screen Actors Guild priser, tre Golden Globes og en Peabody-pris.

 

Curb Your Enthusiasm

Gjennom 8 sesonger har Seinfeld-skaper Larry David viklet seg inn i pinlige situasjoner med det meste som har to bein i Los Angeles. Curb Your Enthusiasm har ikke satt et like stort avtrykk på samtiden slik Seinfeld gjorde på det glade 90-tall, men det er definitivt en av de sentrale krefttene i det siste tiårets nye komibølge.

Viktigst av alt: Curb er ofte svært morsomt – og mye av takken må sendes til skuespilleren Larry David. Den lange slampen er skapt for å være mistilpass i stramme sosiale settinger og besitter et tydelig talent for å improvisere seg inn og ut av hjørner.

Serien er også et stort sleivspark tilalle de teite og unødvendige sosiale konvensjonene vi hver dag opplever, men allikevel slavisk følger. For noe av det artigste med hele serien er jo at selv om Larry alltidender opp som idioten, er det ofte han som i bunn og grunn har rett!

Oz

Oz  har den stolte ære av å være HBOs første skikkelige, egenproduserte dramaserie. Umiddelbart ville kabelkanalen understreke at de skulle sende ting ingen andre verken turte eller hadde lov til å vise. HBO trengte vold og nakenhet – og fant det bak gitteret. Oz er et brutalt blikk på livet i et høysikkerhetsfengsel, hvordrap, voldtekter, narkobruk og homoseksuell sengekos var like vanlige aktiviteter som turer i luftegården.

Til tross for sitt totale fravær av sensur var aldri Oz et dokumentarisk prosjekt. Istedenfor blandet serien overdreven voldsbruk og intrikate plots med ren og skjær surrealisme. Rent spenningsmessig er det vanskelig å finne maken, og man kunne aldri vite om sin favorittkarakter ville ligge sprellende i en dam av blod når episoden nærmet seg slutten.

Deadwood

I en høyst uoffisiell måling kom noen kloke hoder frem til at ordet «fuck» blir ytret hele 2980 ganger i løpet av Deadwoods tre sesonger. Det sier ikke mye om kvaliteten, men det forteller oss at serien aldri hadde noen intensjoner om å bli Bonanza 2.

Deadwood skildrer et skittent, umoralskt høl av en by i USA’s ytterste utkant, hvor sivilisasjon og lovløshet kolliderer i gjørma. Serien knuser alle drømmer om det romantiske westernlivet – for her står sykdommer, fattigdom, vold og grådighet i kø for å kvele karakterens håp om et bedre liv. David Milchs helt unike dialoger gir Deadwood en smak av det raffinerte, og Ian McShanes portrett av den svært fargerike salooneieren Al Swearengen vil alltid henge helt der oppe som en av TV-historiens fremste.

Desverre fikk Deadwood oppleve den nådeløse kanseleringsøksen etter tre sesonger, og det er godt mulig serien ville sneket seg opp enda noen plasser om Milch hadde fått fullført sin visjon.

Band of Brothers

Band of Brothers er manipulative saker. Som en ildsint general beordrer serien deg til å sprinte gjennom ekstremfølelsene sjokk, sorg eller dyp glede, og gjerne flere ganger i samme episode.

Men det gjør absolutt ingen verdens ting. Band of Brothers gjør en fortreffelig jobb med å skildre krigens absolutte ytterkanter – og alt det i mellom. I det ene øyeblikket er vi passifister på vår hals, i det neste lurer vi på hvor påmeldningsskjemaet til Telemarksbataljonen er.

Mellom de bunnløse grusomhetene blir vi hele tiden minnet på det unike brorskapet som ble dannet i skyttergravene, og i seriens siste episoder er det umulig å ikke la tåreslusene stå på vidt gap. Disse menneskene ofret mye for at vi kan sitte her frie, trygge og lage lister.

Game of Thrones

Ordet «fantasy» får noen til å danne små, merkelige teltsamfunn utenfor kinoer i bitende kulde – og andre til å brennkvikt bytte samtalemne. Med Game of Thrones har HBO klart kunstykket å appelere både til nerdene og de mest inngrodde skeptikerne.

Det har de fått til ved å introdusere seerne til en rike og spennende fantasiverden hvor de overnaturlige elementene er til stede, men stort sett holdes på armlengdes avstand. Samtidig er Westeros et land hvor maktspillet hvisker ut grensene mellom god og ond, hvor sex er en folkesport – og hjemstedet til tidenes råeste dverg.

Game of Thrones er basert på den pågående bokserien til George R. R. Martin – og det store spørsmålet er om serien tar igjen den aldrende forfatteren før han fullfører sin siste bok!

The Sopranos

Det var få på 90-tallet som trodde at den lettere overvektige gangsterbossen Tony Soprano skulle være med på å sparke i gang en liten tv-revolusjon. Men det gjorde han, og The Sopranos ble etter hvert et popkulturelt fenomen som fikk uante konsekvenser både for HBO og mediet som helhet.

Serien satte kanalen på kartet som en leverandør av forbannet godt drama, men enda viktigere; den hevet folk, kritikere og kreative hoders bevissthet om nøyaktig hvor mørkt, komplekst og kompromissløst TV-serier som kunstform kunne bli

Det er den analytiske måten å se på The Sopranos. Man kan også plassere serien på andreplass med god samvittighet utelukkende fordi dette er fordømt kul underholdning. Vi introduseres til verdenen til en kriminell småkonge i New Jersey – og det er umulig å ikke bli fascinert av dette lille universet på samme måte som vi falt for de spennende gangstermiljøene i filmklassikere som Gudfaren og Goodfellas.

The Wire

Det kunne egentlig ikke bli noe annet, kunne det? For der The Sopranos viser livet til ett miljø trykker The Wire på «zoom ut»-knappen og gir oss en hel storby. Mesterstykket er at serien aldri mister den intime kontakten med sitt enorme karaktergalleri, uansett hvor mange ulike miljøer og perspektiver serien presser inn.

David Simon sitt storslåtte verk har kanskje gjort for mange sofagriser til ufortjente eksperter på det urbane forfallet i Baltimore, men det er et resultat av at The Wire alltid føles å være klippet rett ut av en dokumentar. Det er en kompromissløs fortelling om hvordan mennesker ødelegger systemet  – og hvordan systemet ødelegger men

Til tross for den tilsynelatende bunnløse kynismen makter The Wire å skildre karakterer det er umulig å ikke elske, uansett hvor i samfunnsmaskineriet de befinner seg. Serien er et testamente på hvor stort og hvor nært mediet kan bli på en og samme gang. Det er ikke uten grunn til at The Wire gang på gang blir kåret til verdens beste serie.

Om forfatter

Tobias Strøm-Blakstad
Tobias Strøm-Blakstadhttps://serienytt.no
Vår seriefrelste student fra Oslo er primært anmelder.
Annonse

Premierenyheter
Se hva som kommer

Anmeldelser
Kritikernes dom