2
Publisert 06/30/2012 av Vidar Daatland i Artikkelserier
 
 

Dette er ‘Dallas’

Dallas-tv-01
Dallas-tv-01

Dallas tilbakekomst er et comeback-forsøk fra en av TV-historiens største TV-suksesser.

Om du er blant de yngre som ikke helt vet hva greien med Dallas er: Tenk deg Lost på sitt mest populære. Gang det med fire. Da vil du nærme deg størrelsen Dallas opplevde i sine glansdager.

Dette var såpeserien det ikke var flaut å like. Den hadde karakterer man forelsket seg i, konflikter som engasjerte og var en pioner hva gjelder cliffhangere. En uslåelig cocktail som ble oppskriften til TV-gull.

Om Dallas

Dallas handler om den rike og mektige Ewing-familien, som drev innen olje- og kveg-industrien. Familiefeiden mellom Ewing og erkerivalene Barnes er et sentralt element i serien.

I starten var det «forbudte» kjærlighetsforholdet mellom Bobby Ewing og Pamela Barnes et sentralt element – før serien skiftet fokus til maktkampen og intrigene.

Serien ble sendt på CBS og fikk totalt 14 sesonger og to påfølgende filmer – i tillegg til en prequel som ble sendt i 1986. Serien premierte i 1979 og sendte sin siste sesong i 1991. I 2012 startet TNT opp med serien igjen, hvor flere av originalbesetningen var på plass.

Høydepunkter

  • Vant fire Emmy-priser.
  • I følge Time Magazine en av de 100 beste seriene gjennom tidene.
  • Den 3. lengstlevende serien på amerikansk fjernsyn
  • Episoden «Who Done It?» hadde et estimert seertall på 83 millioner. Kun M*A*S*H-finalen fra 1983 har oppnådd et høyere seertall.
  • Episoden «A House Divided» ble aw Entertainment Weekly kåret til tidenes beste cliffhanger.

Serien som NRK ikke ville ha

Også her hjemme i Norge satte den sine spor. Vi var nettopp entret det glade 80-tallet da nordmenn fikk øyne opp for serien. I en tid hvor fjernkontrollen ikke behøvde annet enn volumknapp, fordi vi var avspist med kun en fjernsynskanal, fikk østlendinger nyss i denne fremadstormende suksessen fra andre siden av Atlanteren. Den gikk på TV i vårt naboland Sverige, og flere nordmenn ble da fort oppslukt i såpeformelen. I boken Norsk Kringkasitngshistorie kan man lese om hvordan det ble et lite folkekrav å få serien på statskanalen.

Press eller ei, den kjipe gjengen med NRK-folk ansvarlig for sendeskjema ville ikke ha noe av denne amerikanske serien. «For dårlig» var dommen. At mange nordmenn ønsket serien forsøkte de å ignorere.

Presset ble etter hvert så stort at NRK i et forsøk på å imøtekomme folkekravet uten å miste ansikt, valgte ut Dallas-kopien Dynastiet til å underholde det norske folk. Hva som var bedre med den serien kan vel bare NRK svare på.

Uansett var den et av de beste eksemplene på hvordan folkets røst etter hvert begynte å sette sitt preg på det norske TV-landskapet. Vi ønsket ikke lenger at en håndfull gjeng NRK-folk skulle avgjøre vårt TV-tilbud. Satellitt-kanalene kom og vi fikk muligheten til å finne de seriene vi ønsket.

 

Sesongen som forsvant

Hva gjelder Dallas så holdt den på helt til 1991. I de årene var det ikke bare suksess den viste frem – den ble også et av de klareste eksemplene på hvor langt en såpeserie var villig til å gå – gjennom det som vel er en av de mer famøse måtene å bringe tilbake en seer-favoritt.

For da Patrick Duffy forlot serien i etter sesong 8, ble det gjort ved at folkekjære Bobby Ewing omkom i det han reddet Pamela Ewing fra å bli påkjørt. En av de mest sjokkerende dødsfallene var med det et faktum. Det skulle ikke vare…

For det gikk ikke så bra med serien, som gjennom hele sesong 9 opplevde sviktende seertall. Larry Hagman savnet Duffy, i tillegg til å forakte produsenten Philip Capice, som han mente var årsaken til at serien opplevde sviktende seertall. Han tvang Caprice vekk og overtalte Duffy til å vende tilbake – noe de løste ved å avskrive hele sesongen som en drøm – eller rettere sagt et mareritt – til Pamela Ewing. En ide som visstnok kom fra Duffys kone.

Sant nok opplevdes det nok også som et mareritt for flere av fansen som hadde engasjert seg i en ubetydelig sesong.

Med det klarte Dallas å ta et av virkemidlene såpeserier ofte blir latterliggjort for, det å finne nye måter å bringe karakterer tilbake fra de døde, til et nytt bunnivå. Den en gang så kritikerroste serien gjorde seg med det til en hoggestabbe for kritikere verden over.

Artig nok var det enkelte som likte det hele. Sci-fi geeks anså det som et paralelt univers, mens andre var glad for å se hvordan Dallas ville vært uten Bobby Ewing.

De var i en minoritet, for hele drømmesesongen var vendepunktet hvor Dallas gikk fra å være ansett som seriøs drama, til å bli en vits.

 

Seermagnet og cliffhanger-spesialist

På sitt mest populære opplevde serien et estimert seertall på svimlende 81 millioner. Dallas ble beryktet for sine cliffhangere, og ingen cliffhanger har nok noensinne vært på størrelsen med «Hvem skjøt JR».

Etter en sesong hvor J.R hadde gjort fiender av stort sett alle, ble han skutt i sesongens siste episode. Om han overlevde – og ikke minst hvem som skjøt han – ble en snakkis som overgikk Twin Peaks Laura Palmer-mysterie og hele spørsmålet om hva Lost-øyen egentlig var for noe.

TV-nettverket kjørte en av de mest vellykkede PR-kampanjene. Det hele ble etter hvert avslørt med store deler av USA benket foran skjermen. JR Ewing forsvant selvfølgelig ikke ut av serien. Han var DNAet i Dallas, selv om det aldri var planen.

 

Bikarakteren som ble en gigant

For J.R. Ewing var ikke tiltenkt å ha en så sentral rolle i Dallas-eventyret. Primært var Dallas fortellingen om «forbudt kjærlighet» mellom Bobby og Pamela. Slik varte det ikke. Den skrupuløse og høyst komplekse J.R. ble så populær at seriens ansvarlige fort skiftet fokus til de stadige maktkampene.

Det har sjeldent vært en større skurkerolle på amerikansk fjernsyn og den befestet Larry Hagmans rolle som en av USAs mest kjente personer. Han var for Bobby det Lex Luthor var for Supermann.

J.R. Ewing er en sann manipulator. Forelsket like mye i spillet om makt, som i makten. Til tross for sine ugjerninger; for seeren var det noe fortryllende med den eldre og smått tragiske figuren. Det snek seg inn en sympati. Før man visste ordet av det, heiet flere han frem.

Noe skyldes selvfølgelig de dramaturgiske virkemidlene – vi vil alltid føle en trang til å heie på den som er i fokus. Men mye skyldes også en høyst kompleks og nærmest menneskelig faktor over fenomenet JR. Vi vil så gjerne at han skal endre seg, samtidig er det noe tiltalende over hans stadige forsøk på å dolke sine motstandere i ryggen på mest mulig utspekulert vis.

I dag er de litt mer grå karakterene hverdagslig. Seriemorderen Dexter, den stadig mer kriminelle Walter White, blodsugende vampyren Eric Northman. Komplekse og ikke nødvendigvis mors beste barn. Dallas var en av de første seriene med en «bad-guy» som mange fort fant på å heie på.

 

Hva kan Dallas by på i dag?

Det er ikke rart Dallas har satt så dype spor i amerikansk fjernsynshistorie. Nå som den er tilbake blir det nok ikke i nærheten av sin storhetsperiode, og det er vel heller tvilsomt at den vil gi noe nytt i sitt nye hjem på TNT – en kanal som ikke akkurat er kjent for å være blant de mest nyskapende.

Men tilbakekomsten er TV-historie i seg selv. Noe som sjeldent er forsøkt: Å bringe liv i et avsluttet kapittel.

For nyere generasjoner er dette en mulighet til å bli kjent med en av de mest beryktede familier innen TV-universet. For eldre seere en anledning til nostalgi og et gjensyn med en serie som er viktig TV-historie av så mange forskjellige grunner.

Blir det en suksess, kan vi fort vente oss at flere pensjonerte serier børster vekk støvet og forsøker seg igjen. Noen vil sikkert juble over det, mens andre gremmes.

Hva sier du? Er Dallas velkommen tilbake, eller burde den holdt seg på gamlehjemmet? Her kan du forøvrig lese vårt førsteinntrykk av serien.

Vidar Daatland

Serienytts grunnlegger og ansvarlig redaktør. Medie- og informasjonsviter, glad i drama og action. Jobber også i Mediehuset Tek. Ta gjerne kontakt på vidar@serienytt.no