Trenger vi en serie som føles som en konservativ bestefar?
The Newsroom er kanskje årets mest etterlengtede serie. Denne gang er det journalistikken – mer bestemt TV-nyhetene – som får gjennomgå av den liberale moralisten Aaron Sorkin. Forventningene er ikke lave etter noen fantastiske trailere, sjekk bare ut denne:
Jeg har nå sett første episode, med blandet fornøyelse. Primært en serie som preker til menigheten – som jeg er del av, men samtidig oppleves den som et romantiserende opprop om å vende tilbake til en redigert fortid farget av nostalgi. Jeg biter meg spesielt merke til de moralske og belærende undertonene (eller rettere sagt «overtonene»). Trenger vi dette?
[tab title=»Om serien»] The Newsroom er en ny HBO serie, som kommer til både Canal+ og NRK. Den handler om nyhetsankeret Will McAvoy, som forsøker å levere god journalistikk i en bransje som er blitt mer og mer korrumpert og kunstig. Aaron Sorkin står bak serien, mens Jeff Daniels har hovedrollen.[tab title=»Om HBO»]HBO er et kabel-TV selskap som står bak noen av de mest kritikerroste seriene i nyere tid. Det er en betalingskanal, som gjør at de har friere kreative tøyler og med det lager serier som ofte anses som nyskapende, provoserende og med høy kvalitet – eksempelvis serier som The Sopranos, The Wire, True Blood og Game of Thrones. [tab title=»Om Aaron Sorkin»]Sorkin er en Oscar og Emmy-vinnende produsent og manusforfatter. Han står blant annet bak seriene The West Wing og Studio 60 on the Sunset Strip og filmene A Few Good Men og The Social Network.
Hopp om bord i moraltoget
At Sorkin hopper til sengs med HBO er en av de her «match made in heaven». Det må jo bare bli bra når The West Wing-skaperen får fritt spillerom hos Sopranos-kanalen? Tja. Spilleromet ser ut til å bli brukt til å fortelle oss at alt var bedre før.
For øvrig et «før» som virker som fri fantasti – både hva USA og media angår. Der ligger sprekken som fort får en solid mur til å briste.
USA får gjennomgå, i en av de mange monologene maskert som dialog – selvfølgelig akkompagnert med sukkersøt musikk som skal fortelle oss hva vi skal føle. Smått utsøkt og ekstremt kynisk.
Will McAvoy (Jeff Daniels) ønsker å fikse alt som er galt med status quo– og vi publikum blir på Sorkin-vis overtalt til å ønske at han klarer nettopp det.
Det er ingen a-ha opplevelse, for serien gjør ikke annet enn å påpeke elefanten i rommet som alle andre har påpekt tusenvis av ganger: Nyhetsmedia er blitt en kunstig og integritetsløst underholdningsinstitusjon opptatt av å bli godt likt. Løsningen som foreslås er det interessante – og der er det nok for enkelte (som meg) et potensielt antiklimaks er å skimte.
Jeff Daniels inntar rollen som Captain Obvious. Det er om ikke annet underholdende. Men det er nok ikke å primært underholde Sorkin ønsker med sitt siste verk – for mens serien handler om et nyhetsanker som skal redde verden – ønsker Sorkin tydeligvis å redde nyhetsmedia. Grandiost, forhåpentligvis uten vrangforestillinger.
Det er bemerkelsesverdig hvor mye av det nye som får gjennomgå. Wikipedia og blogger blir angrepet med noen verbale sleivspark – selv journalisters onanering til Iphone-sladder blir dratt inn. Et lite øyeblikk begynte jeg nærmest å undre meg over om Internettt som helhet også skulle få luditt-behandlingen, men priset meg lykkelig over at de ikke gikk så langt.
En ting er sikkert og det er at denne serien ville blitt et vandrende paradoks om den hadde endt opp på en annonsekanal.
Denne romantiserende beretningen er en nostalgitripp – et rop om at nyheter ble laget bedre på gamlemåten. Papiravismennene vil nikke samtykkende, mens de forbanner nettaviser og blogger som den du nå leser.
Ikke alle kan være Louis C.K.
Kan det tenkes at Sorkin bare gir oss nyhetsbransjens pessimistiske syn på nye medier, og ikke bruker karakterene til å kanalisere sin egen misnøye med tingenes tilstand?
Personlig mistenker jeg at Sorkin faller i den obligatoriske gammelmanns-regelen: Alt var bedre før – og om vi bare gjør det på gamlemåten så blir alt så mye bedre. «Kan noen bare trekke ut pluggen til Internettt?»
Det fungerer helt fantastisk i Louie, seriemesterverket til Louis C.K. Jeg er mer pessimistisk til om det fungerer like bra i en dramaserie med en moralsk pekefinger som stadig banker på skjermen.
For tvil ikke et sekund: The Newsroom er minst like moraliserende og belærende som alt Sorkin tidligere har levert. Du får det med teskje, servert av den hissige Hollywood-mannen (omringet av smarte kvinner med nyanser av galskap).
Selv de dramaturgiske virkemidlene smører tjukt på i den sammenheng, da The Newsroom omhandler gamle nyheter og hvordan de burde vært dekket.
Det gjøres uten å forsøke å lage god TV på en ny måte – for her gjøres det «old school». Det hele virker ganske så konservativt for å komme fra en som er kjent for å være en moderne versjon av en liberal hippie.
Neste uke kommer vår egen Steffen med sitt førsteinntrykk av serien – jeg venter i spenning på både hans og dere andres tanker rundt det som kanskje er årets største nye serie.
Hva sier du? Nyskapende kritikk av den fjerde statsmakt, eller moraliserende pekefinger fra en eldrende mann?
