Hart of Dixie – søt og sjarmerende

0
0

The CW-serien Hart of Dixie er på ingen måte revolusjonerende og ny. Premisset er en typisk fisk-på-land-historie hvor en ung hjertekirurg fra New York havner i en liten sørstatsby proppfull av eksentrisk og ukjent kultur. Slike serier kan fort bli klisjefylte og endimensjonelle. Hart of Dixie er langt fra perfekt, men styrer (for det meste) unna de verste fellene og tegner til å bli en underholdende serie med nettopp hjerte.

 

Fisk-på-land-historien er ingen nyvinning, og det å putte en storbylege inn i en eksentrisk småby har også vært gjort før (Northern Exposure, Doc Hollywood). Rachel Bilson (The OC) spiller den unge hjertekirurgen Zoey Hart som blir fullstendig tatt på senga når hun får beskjed om at hun ikke har fått stillingen hun hadde siktet seg inn på. Det viser seg nemlig at Dr Hart sin profesjonelle styrke (hjerte) er hennes personlige svakhet. Hun blir vraket til stillingen fordi hun oppfattes å være for kald og upersonlig med pasientene.

“If you want to be a heart surgeon, then you’ve got to work on your own.”

I søken på nettopp dette hjertet, og fordi hun ikke har noe bedre alternativ, så setter Zoey seg på bussen til den fiktive byen Bluebell i Alabama hvor hun har arvet halvparten av den lokale legepraksisen.

 

Lite troverdig lege – sjarmerende urokråke

I Bluebell feirer de ikke Thanksgiving, men “Planksgiving”. Lavon Hayes (Cress Williams) & Wade Kinsella (Wilson Bethel)

Rachel Bilson er ikke spesielt troverdig som en kynisk kaldfisk i beste Christina Yang-stil, men så er heldigvis ikke dette aspektet det viktigste med serien. For da hadde vi virkelig hatt et problem. Legeyrket er med på å skape en grunn til å sette henne på bussen til Bluebell hvor Bilson virkelig kommer til sin rett og viser frem sitt komiske talent på lik linje med rollen som Summer Roberts i The OC. Hun veier således opp for mange av de oppbrukte klisjeene og den nesten tegneserie-aktige småbyen vi møter i de første episodene.

For i Bluebell er sørstatsaksenten tykkere enn i True Blood og alligatorene vandrer fritt om i gatene (og lyder navn som Burt Reynolds!). Her er det snodige tradisjoner, festivaler og parader som får minnene til å dra seg mot fordums tider i Stars Hallows i serien Gilmore Girls. Og i likhet med nettopp Stars Hallows, som også innledningsvis virket konstruert og sjarmløs, så ser vi heldigvis tegn på at Bluebell er i ferd med å dra seg bort fra det overdrevne førsteinntrykket vi får servert i de innledende episodene.

 

Fiender, venner og potensielle flammer

Lemon Breeland (Jaime King)

I seriens første episode blir vi introdusert for mange potensielle venner, allierte, fiender og flammer. Dette inkluderer Scott Porter (Friday Night Lights) som advokaten George Tucker, Wilson Bethel (The Young and The Restless) som badboy Wade Kinsella, Jaime King (Gary Unmarried, Kitchen Confidential) som den lokale sørstatsprinsessen Lemon (ja, Lemon!) Breeland, Cress Williams (Friday Night Lights, Prison Break) som eks-fotballspiller og borgermester Lavon Hayes og Tim Matheson (The West Wing) som legen Zoey deler praksis med.

Jeg syns det er en bra cast og spesielt Scott Porter og Will Bethel har begge god kjemi med Bilson, noe som selvsagt gir større troverdighet til kjærlighetstriangelet som utvilsomt vil utspilles.

Hvis jeg skal sette fingeren på noe, så må det være Jaime King sin karakter Lemon, som selv etter 7 episoder fremdeles for meg fremstår som endimesjonell og lite troverdig. Vi begynner å ane sprekker i fasaden og ser antydninger til flere lag hos denne karakteren, og jeg håper virkelig at de klarer å balansere rollen bedre utover sesongen. Lemon er viktig som  Zoey sin lokale nemesis, men det hadde ikke skadet å gjøre henne hakket mer menneskelig og mindre skrikende.

Og seriøst – hvem kler seg som Betty Draper i 2011? Det er fint med kontraster (Bilson strutter for det meste rundt i hotpants-aktige short), men det må da være grenser…

 

Konklusjon

Hart of Dixie er en søt serie med eksentriske karakterer og en fargerik by som skaper underholdning basert på kontraster og motsatser. Serien gir meg assosiasjoner til blant annet Gilmore Girls og Northern Exposure, og har potensiale til å etablere seg som en feel-good serie. Generelt sett tipper jeg dette kan bli i overkant søtt for de fleste gutter.

I tone så minner den mer om serier fra The WB-tiden hvor fokuset var på serier med hjerte heller enn edge slik The CW i dag har satset med Gossip Girl, 90210 mfl. Kanalen prøvde med Life Unexpected og Priviledged å skape en ny kose-serie uten å lykkes. Klarer Hart of Dixie å gi Bluebell enda mer sjel og sjarme opp i alt det eksentriske, så tror jeg Hart of Dixie kan få fornyet tillitt til høsten. Serien er plukket opp til full sesong.

Førsteinntrykket er basert på de syv første episodene.

 

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=YwrZLLkkLRk[/youtube]

 

 

Mona Habbestad

Mona har vært med fra starten av og er selverklært SerieFreak med bred og variert smak, lar seg underholde av så vel lettbente såpeserier som tung drama.