Dexter – sesong 6

3
10

Blod blir fortsatt spilt i store doser, men Dexters iskalde seriedrap har blitt kjedelig rutine. Hva gikk galt og kan serien fortsatt reddes?

Det er synd å starte en anmeldelse av en gammel favoritt med et spørsmål om hvorvidt serien fortsatt har en puls. For senest to år siden ble jeg skremt og fascinert av John Lithgows bestialske Trinity-morder, som i sesongens siste scene sendte meg inn i serielimbo som et sjokkskadet spørsmålstegn. Jeg var nok ikke den eneste som ropte “Milde moses, hva i all verden skjer nå?». Eller noe liknende.

Problemet var at det ikke skjedde noe som helst. Riktignok fikk Dexter en sjelevenn i det traumatiserte voldtektsofferet Lumen, som faktisk så han for den han virkelig er (og som heller ikke forsøkte å stikke en kniv i ryggen hans ved første mulighet). Desverre fulgte denne i utgangspunktet gode idéen de uskrevne Dexter-reglene om at all forandring bare er midlertidige distraksjoner, og at før eller siden vil det meste returnere til status quo. Og det gjorde Lumen, som føyk ut døra som en kjapp one-night-stand etter at Dexter hadde hjulpet henne med å eliminere overgriperne.

Blanke ark – mangler fargestifter

Sesong 6 møter oss altså med blanke ark, og tøffer av gårde som om ingenting viktig har skjedd (med mindre man anser Laguerta og Batistas avsluttede kontorromanse som sentralt). Sesongen mister altså, før den i det hele tatt begynner, mye av sin interesse siden det er svært lite av det som hendte ifjor som har noen relevans i år. Sesongen kunne med noen mindre justeringer like gjerne foregått etter sesong 2, og det er vel et lite trist hint om at man kanskje ikke helt har en idè om hvor man faktisk vil med hele serien.

Men blanke ark kan jo også være en ny sjanse til å begynne på nytt. En mulighet til å brette opp ermene, slå seg på brystet og si «i år gjør vi det!». For til grunn for hele serien ligger det jo et meget spenstig konsept som byr på uante muligheter for den kreative og ambisiøse manusforfatter, og hovedpersonen selv er jo ikke akkurat en karakter det finnes dusinvis av på bakrommet. Dessverre ser det ikke ut som verken kreativitet eller ambisjoner står høyt i kurs hos produksjonstaben til Dexter om dagen.

Den sjette runden tenker like nytt som det norske fotballandslaget. En ny sesong betyr som vanlig at en seriemorder tar turen innom Miami og skaper hodebry for byens inkompetente politistyrke. Dexter klarer selvsagt å vikle seg direkte inn i slemmingenes grusomme planer, og må pønske ut en måte få å skurkene opp på slakterbordet før de såkalte etterforskerne klarer å legge sammen 2 og 2.

Velkjente greier, men den oppskriften fulgte også sesong 4, og viser at med de rette ingrediensene er det ingenting galt i å spille trygge kort. Lithgow stjal hver eneste scene, og det overraskende nære forholdet mellom han og Dexter skapte mange interessante situasjoner. Thanksgiving blir nok aldri helt det samme igjen for Dex.

I år er det Colin Hanks og Edward James Olmos som får hovedansvaret med å gi fortellingen etterlengtet energi etter fjorårets noe haltende sesong. De spiller to kristenfundamentalistiske fanatikere som blir omtalt som The Doomsday Killers (DDK) når det blir kjent at de gjør seg klare til den kommende apokalypsen. Som det catchy kallenavnet tilsier handler ikke forberedelsene akkurat om lagring av batterier og hermetiske kjøttboller.

Usannsynlighetenes sesong

Denne dommedagsdrapsduoen setter derimot opp såkalte tablåer, som enkelt fortalt handler om å drepe noen stakkars syndere på en veldig gammel-testamentelig måte. Disse tablåene er ganske storslåtte i all sine grusomhet, men føyer seg desverre inn i den etterhvert lange rekken av usansynligheter serien bekjenner seg til. Det er ingenting som tilsier at DDK besitter evnene til å ubemerket arrangere såpass intrikate oppsett på så offentlige steder, og den eneste grunnen til at at morderne holder ut i så mange episoder er fordi Dexter og resten av Miami PD er usedvanlige slappe i deres respektive jobber.

Den Se7en-aktige drapsplanen sliter fort med troverdigheten, og det blir bare verre etterhvert som forfatterne pøser på med nye måter å holde duoen i live. Den konstante bruken av lettvinte løsninger gjør at hovedhistorien aldri evner å bli spennende, og forfatterne manøvrer seg ut av fastlåste situasjoner på de mest klomsete måter.

På et tidspunkt venter hele politistyrken på Dexter utenfor et åsted hvor det finnes bevis som kan eksponere hans mørke dobbeltliv. Men av en eller annen grunn lar de Dexter gå inn først og gir han tid til å destruere bevisene, selv om all verdens fornuft tilsier at de burde saumfart huset øyeblikkelig da det var DDKs sist sette lokasjon. For alt de visste gjemte han seg i klesskapet med en hockeymaske. Sesongen har urovekkende mange slike øyeblikk hvor fravær av fornuft er nødvendig for å dra historien videre.

Man skal heller ikke være en spesielt erfaren sofadetektiv for å se den store tvisten komme flere episoder på forhånd, og denne konstante undervurderingen av meg som seer er på grensen til det fornærmende. Denne undervurderingen har til og med manifisert seg i Dexters en gang så interessante og morbide indre monologer, som han nå titt og ofte bruker til å forklare de mest åpenbare ting. I en scene blir Dexter og en rekke andre utsatt for et væpnet ran, men heldigvis tenker Dexter høyt “he’s robbing us” i tilfelle pistolen og den truende oppførselen sådde tvil hos publikum. Bra jobbet, Sherlock.

Overfladisk om tro og tvil

Nå er ikke løsninger på billigsalg et nytt Dexter-fenomen, men tidligere har man klart å maskere mye slapt manus med interessante karakterer. Årets hovedgjester Olmos og Hanks, som henholdsvis den gale professor og hans trofaste student, klarer aldri å bli mer enn klisjefulle karikaturer av religiøse skrullinger. Det blir altfor mye overfladisk “gud vil ditt” og “gud befaler datt», uten at det føles som om denne sykelige dedikasjonen til Gud kommer fra et ekte sted. Spesielt ille er Travis Marshall som oppfører seg helt inkonsekvent i sesongens siste episoder. Colin Hanks er forøvrig en ekte tørrpinn, og mangler helt sin fars karisma.

Det er forøvrig skrevet religion med store, fete bokstaver over hele sesongen. Det er greit nok å utforske temaet, Dexter må jo nesten begynne å tro på noe med englevaktjenesten som er dedikert til han døgnet rundt. Det hadde derimot vært en idè å ikke la tematikken ligge over sesongen som en tykk, klam tåke. Det kan virke som om det har oppstått en religiøs oppvåkning i solskinnstaten, for folk klarer ikke å stoppe å prate om Gud. Når dommedagsdrapsduoen til og med opererer fra en gammel kirke går religion fra å være en interessant undertone til en plagsom og repeterende påminner på at forfatterne arbeider for halv maskin.

Hovedpersonen selv har blitt redusert til en superhelt som fjerner samfunnets avskum om natten og er travel pappa og blodanalytiker på dagtid. Det er ikke mye nytt vi lærer om Dex i år, annet enn at han av uforklarelige grunner har blitt en uforsiktig kløne. Den indre, ukontrollerbare drapslysten som var så tilstedeværende i de første sesongene er dessuten vanskeligere å oppdage. Det virker som om han dreper mest av gammel vane og fordi vi som seere forventer at han skal gjøre det, ikke fordi han selv har lyst. Få har sagt det bedre enn når en gammel kjenning returnerer og sint proklamerer at Dexter har blitt kjedelig. Var det et lite øyeblikk av selvkritikk fra forfatterne?

Sesongslutt med potensiale

I en sesong full av ulogiske krumspring og uengasjerende historier er det selvsagt langt mellom lyspunktene. Men de finnes. Det dukker fortsatt opp noen artige situasjoner av god, gammeldags årgang, som når Dexter må dedikere en hel dag til å kjøre en gretten pensjonist rundt i jakt på medisiner og porno. En festlig episode som ga et interessant innblikk i hvordan Dexter eventuelt ville ende opp om 30 år. Dessuten er det nye dysfunksjonelle partnerskapet mellom Batista og Quinn, og de andre endringene innad i politiet, med på å endre noe av karakterdynamikken til det bedre, selv om jeg fortsatt lurer på hva i all verden som var poenget med Mazukas nye nerdete labassistent.

Selve slutten kan fort vise seg å være vitamininnsprøytningen serien trengte. Til tross for at selve cliffhangeren, og hele finalen som sådan, var nok et bevis på venstrehåndsarbeid av forfatterne lover ihvertfall den siste scenen at at neste sesong vil bli annerledes. Om det derimot blir bedre må klokere hoder enn meg svare på, men jeg har en uggen følelse av at hvis Showtime beholder den samme ansamlingen av forfattere så vil de samme problemene dukke opp også i fremtiden.

Konklusjon

Ingen serier kan leve evig, og etter sesong 6 ligger Dexter fullstendig nede for telling. Det starter greit, men jo lenger vi trekkes inn i The Doomsday Killers bestialske drapstablåer jo tydeligere blir det at serien hviler på et rot av urealistiske hendelser og forutsigbare vendinger. Sesongen er rett og slett ikke spennende, og med et ganske likegyldig karaktergalleri og en hovedperson på autopilot er det i år urovekkende lite positivt å trekke frem. Og dette er en av de seriene som for noen få år siden var noe av det mest vågale og interessante som ble produsert på andre siden av dammen.

Heldigvis slutter sesongen med det nødvendige sjokket som kan vekke Dexter opp, og forhåpentligvis løser de årets cliffhanger bedre enn ved forrige korsvei. Jeg har fortsatt troen, selv om Dexter selv slet med å finne den i år .

 

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=sHudYooakyY[/youtube]

Tobias Strøm-Blakstad

Anmelder. Seriefrelst student fra Oslo
  • http://www.facebook.com/people/Steffen-Linus-Jensen-Sto/571921351 Steffen Linus Jensen Stø

    Helt enig, denne anmeldelsen likte jeg godt.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=703750337 Jon Dahl

    Jeg er ikke enig med den dårlige karakteren som er gitt. Denne sesongen setter nye vridninger på ting som for eksempel at Harry blir byttet ut med broren til Dexter. Synes de spiller godt på det virkemidlet i den episoden. Forholdet til Brother Sam gir også tegn på at Dexter kan gå i nye retninger i sesong 7 og 8, samt at det var en flott blanding å mikse han inn. Religionsbiten har gitt en ny vri på hele opplegget, som jeg synes er meget spennende. For ikke å snakke om hvilket hakeslep jeg hadde i de siste episodene og selvsagt de siste sekundene av den siste episoden.

    Jeg skjønner hva du mener med de dårlige sidene du henter fram fra denne sesongen, men jeg synes du overdriver. Denne sesongen er ikke perfekt, men det er ihvertfall ikke en 2’er.

    • http://www.facebook.com/people/Steffen-Linus-Jensen-Sto/571921351 Steffen Linus Jensen Stø

      Dette er virkelig ikke en overdrivelse. Og det gjenspeiler veldig mye hva også flere av de seriøse kritikerne som Ken Tucker ifra EW, Alan Seppinwall ifra Hitfix.com o.s.v. mener. Du kan lese en liten oppsummering her: http://www.metacritic.com/feature/dexter-season-6-finale-reviews

      At Harry blir byttet ut med Rudy, i en episode er mer en filler enn noe som faktisk er verdt å putte inn i en sesong. Det er en av de tingene som gjør at det virker som sesongen har dratt seg ut mer enn nødvendig.

      Jeg liker kanskje Brother Sam, men måten de skrev han ut på var lite sjokkerende og det var generelt sett så lite overraskende som så og si alle twistene denne sesongen, bortsett fra den siste. Alt på Dexter i år av twist har nesten vært omvendt av overraskende, og det er en stor svakhet. Ser heller ikke hvorfor Brother Sam har så mye å si i framtiden på serien, da det virker mer som om det blir gravd ned i jorda på serien.

      Måten religion ble brukt på i sesongen fungerte kanskje litt, men det var dessverre veldig halvhjerta når dette blir ført av kanskje seriens mest kjipe big bads noensinne til nå.

      Generelt så var sesongen oppimot 90% standard Dexter, og ingenting føltes nytt som Dexter har hatt til tider før. Eksempelvis i sesong 5 med Lumen, eksempelvis Trinity i sesong 4 o.s.v.

  • http://serienytt.no Vidar Daatland

    Det var en sesong av “Dexter in name only”. Jeg kan kjøpe mange logiske brister, men at Dexter er blitt mer slurvete enn en alkoholiker på speed, der går grensen.

    En middelmådig sesong hvor enkelthistorier og Brother Sam var det positive. Twisten rundt DDK ødela veldig mye og Colin Hanks holder ikke mål som skuespiller på dette nivået.

  • http://www.facebook.com/raynil87 Raymond Alexander Nilsen

    Er delvis enig i anmeldelsen. Syns ikke akkurat at Colin Hanks gjorde en så god rolle som jeg hadde håpet på. Før sesongen håpet jeg for øvrig på at de skulle prøve å caste Bradley Whitford, men tror for øvrig ikke at han hadde passed så godt inn i denne settingen heller.

    Serien tok vel i og for seg en helomvending da Clyde Phillips forlot skuta etter sesong 4 (en sesong mange mener har vært høydepunktet så langt). Ser frem imot en spennende teaser sesong frem mot premiere av sesong 7 nå. Kan bli spennende å se hvordan de velger å utvikle forholder mellom Deb. og Dex.

  • Alexander Karlstad

    Om ikke annet var, som også anmelder og Vidar nevner, avslutningen et lite vendepunkt som kan gi en interessant sistesesong. Jeg hadde ikke hjertet like langt oppi halsen under denne sesongen som eksempelvis 3, 4 og 5.

    Personlig har jeg ventet på at han skal gjøre kål på Trinity og forventet nesten at denne sesongen skulle snike han inn igjen. Et håp som også økte når Dexter besøkte sønnen hans. Kanskje i neste sesong?

    • http://www.facebook.com/people/Kentastic-Derp-Nilsen/100000404702460 Kentastic Derp Nilsen

      Hvis jeg ikke er helt på jorde, så har Dexter alt drept Trinity i sesong 4.

      • Alexander Karlstad

        Jeg er nå ganske sikker på at han ikke gjorde det, med mindre jeg misset noen minutter? Sesong fire endte i blodbad, bokstavelig talt, sant? Og etter det forsvant jo mannen. Mener nå jeg å huske, men jeg skal ikke komme her og være påståelig :-P

        • Tone Astrid

          Du har nok misset noen minutter :) Her blir Trinity klubbet i hjel med en hammer:

          http://www.youtube.com/watch?v=HZhdZ7G5Ab0

          Ahh.. sesong 4, beste Dextersesongen så langt. Lengter tilbake til bedre tider etter årets ræl.

          • Alexander Karlstad

            Tror jeg dropper å se det på YouTube. Ser heller igjen den siste episoden :-P Tydeligvis noe jeg har gått glipp av her :-/