HjemAnmeldelserCommunity ga meg tilbake troen på amerikanske komiserier

Community ga meg tilbake troen på amerikanske komiserier

Greendale Community College er utvilsomt det beste studiestedet jeg vet om. For en herlig komedie!

Møt Jeff (Joel McHale), en eks-advokat som så desperat forsøker å få akademiske papirer han tidligere løy på seg. Studentlivet venter, hvor det første han gjør er å forsøke å kurtisere medstudent Britta (Gillian Jacobs) ved å lyve om at han er en verifisert seminarleder. Planen slår feil, og med ett sitter han i en studiegruppe med mennesker han absolutt ikke ønsker å bruke tiden sin på. Velkommen til Community, en av mine nye favorittserier.

Kanskje det er blasfemisk og kanskje jeg med det ender opp i underetasjen når livet en gang er over, men jeg får heller ta risikoen: Communitys første sesong er så himmelsk bra at jeg nesten får et religiøst forhold til det hele. Jeg er blitt troende igjen. 

Lenge har jeg vært troløs, pensjonert meg som seer av komedier. Alt var tross alt bedre før, og med unntak av sporadiske episoder av The Office eller Big Bang Theory viet jeg heller tiden til repriser av Friends, Everybody Loves Raymond, Cheers eller Seinfeld – overbevist om at ingen komedie igjen ville engasjere meg like mye som de gamle perlene. Heldigvis tok jeg feil!

Det er intet annet enn en skattekiste fylt med uendelig komisk rikdom. Det moralske kompasset Britta og selvopptatte Jeff skaper nok av gnister, men det er ikke dette som gjør dette til en fantastisk sesong. For her er det folksomt, som en fest med kun kule folk.

Med seg i studiegruppen har de den herlige eldre diskriminerende rasisten Pierce Hawthorne (Chevy Chase) – for øvrig en setning jeg aldri trodde jeg skulle skrive. Abed (Danny Prudi) er en merkelig kar med en avhengighet for alt som er populærkultur, Shirley (Yvette Nicole Brown) er en nyskilt mor med sterk religiøs tro, Annie (Alison Brie) er en naiv ung jente og til sist er det Troy (Donald Glover), den ikke alt for smart eks-fotballstjernen.

Sammen er de dynamitt, som det så fint heter. Til og med birollene er underholdende, mest av alt sadisten «Señor Chang» (Ken Jeong).

Serien gjør gjennom Pierce narr av rasister slik ‘Allo ‘Allo! gjorde narr av nazister, mens Abed gir oss fascinerende kommentarer om alt som skjer rundt seg på en måte som minner om å stjele ordene ut av publikums munn. Glem Sheldon Cooper, Abed er min nye komikerhelt!

Det er referanser, satire og parodier til så mye innen populærkultur at man skal være glad om man får med seg halvparten – og makter man det er det mer enn nok til å gi latterkrampe og beundring i samme åndedrag. Serien glemmer aldri selvironi og klarer fint å gjøre narr av både Glee og seg selv, noe den er avhengig av da få liker en komiker som tar seg selv for selvhøytidelig.

Det er så mange strenger å spille på at serien holder koken selv med godt over 20 episoder. Den faller litt i en komfortabel rytme midtveis i sesongen, men den avslutter med en rekke episoder som er så absurd bra at jeg rett og slett forelsker meg. Spesielt episoden Modern Warfare, som er en av tidenes morsomste og smarteste. 

Chevy Chase og Joel McHale er så fordømt god, men det er ikke som resten av skuespillerne tar det rolig av den grunn. Karaktergalleriet og dynamikken dem i mellom er mer enn god nok til å gi 25 episoder med knallgod og smart humor. Seriens absolutte stjerne er manusforfatterne, som leverer dialog og absurde situasjoner verdig til å få cola til å sprute ut nesa i lattermild beundring. Dette er så jævlig bra at det legitimerer enhver bruk av banneord.

Jeg har vært slapp med å se komedier de siste årene og har på mange måter gitt opp sjangeren, der jeg heller koser meg med gamle klassikere. Den tiden er over, Community har tent komikerilden i meg igjen og jeg lever ikke lenger i illusjonen om at alt var bedre før. Dette er en serie som fint klarer å nå høyder som Seinfeld, Fawlty Towers og Friends gjorde i min ungdom, serien gir mer enn nok latter til å forlenge livet langt mer enn tiden man bruker på å se første sesong. En god investering kalles det.

Karakter

Oppsummert

Kreativ, nyskapende og ustyrtelig morsom. Community er sjarmbomben som bekrefter at amerikansk komedie fortsatt slår fra seg.

10 KOMMENTARER

  1. Desverre har serien mistet noe av den kvalitetsrike sjarmen fra første sesong, og jeg kjenner at jeg ler mindre ukontrollert nå, det er synd egentlig. Fordi de gullkorna som du snakker fra første sesong, ja det var av en annen planet, lik den syke latteren/skrættingen min, som desverre har forfalt under den siste sesongen av Communtiy ! 🙁

    Offtopic: Hva syntes dere egentlig om Outsourced (US)? Syns selv at serien var veldig bra egentlig (spesielt under første halvdel av sesongen), og Gupta var selvsagt en favoritt.

  2. Jeg er sterkt uenig med Prient Mahes og må si at sesong to av Community bare forbedrer det som ble bygd opp i sesong 1. Hvis du likte siste halvdel av sesong en med episoder som «Modern Warfare» og «Contemporary American Poultry» så er det veldig stor sjanse for at du kommer til å elske sesong 2 også. Her er det godt mulig du må fylle opp med den siste stjerna også.

    Sesong 3 hadde en litt rusten start, men er nå oppe i en like god flyt som de andre sesongene og personlig er det den serien jeg gleder meg mest til vær uke.

  3. Veldig einig i anmeldelsen, er ein fantastisk sesong.

    «Det er referanser, satire og parodier til så mye innen populærkultur at man skal være glad om man får med seg halvparten» Er ein av grunnane til at episodane lett kan sjåast om igjen fleire ganger. Nett som med Arrested Development, er umulig å få med seg alt det geniale som blir sagt i den serien etter berre ein gjennomgang.

Annonse
Kreativ, nyskapende og ustyrtelig morsom. Community er sjarmbomben som bekrefter at amerikansk komedie fortsatt slår fra seg. Community ga meg tilbake troen på amerikanske komiserier