The Washington Post har fått lest den kommende autoriserte biografen om Steve Jobs, hvor det kommer frem at han planla å revolusjonere fjernsynet. Det er ikke nødvendigvis noe å rope hurra for.
Jobs visjon virker lovende (men er langt fra ny):
«Jeg ville likt å å skape et integrert fjernsynsapparat som er enkelt å bruke. Den ville vært sømløst synkronisert med alle dine apparater og med iCloud. Den vil ha den enkleste brukergrensesnittet du kunne tenke deg. Jeg har endelig løst det.»
I følge forfatter Walter Isaacsons ville det bli slutt å knote med fjernkontrollere og DVD-bokser blir historie. Alt du trenger vil ligge i din iCloud, mens seriene henter du fra iTunes. Men er det en ting de siste års iDingser har lært oss, er det at medaljen har en bakside.
For i dag er det dessverre slik at aviser, magasiner og kanskje også bokforlag endrer innhold for å tilfredsstille Apple. Jeg er lite lysten på en fremtid hvor vi må lure på om favorittserien har endret noe for å få lov til å få innpass i epleverdenen.
Apple har ikke vært beskjeden tidligere hva gjelder å legge press på kreative krefter, blant annet brukte de makten til å bannlyse et helt forlag fra iTunes. Aviser og magasiner tilpasser også innhold for å få lov til å selge sine apps på deres iPad og iPhone. Selv ikke jailbreaking kan gi deg den usensurerte utgaven.
Tanken om at Apple kan sette krav for hva som vises på din TV virker egentlig absurd. Men det samme var tanken om at Apple skulle bestemme hva du skulle få lov til å være tilgjengelig på telefonen din. Vi lærte fort
En Apple-invasjon på fjernsynsfronten kan fort bety at selskaper blir økonomisk avhengig av at serien deres er tilgjengelig på iTunes eller i iCloud. Da blir det skummelt. Når selv aviser ikke klarer skjerme seg, hvorfor skal det gå bedre med serieprodusentene? Dette blir tross alt trolig mer som en 50 tommers iPad, fremfor fjernsynsapparat slik vi kjenner de i dag.
Helt ærlig tror frykten er overdreven, selv The Simpsons er fortsatt tilgjengelig i iTunes etter dette.
Men hvorfor ha denne risikoen? Den er fraværende med dagens fjernsynsapparat, som gjør det regnestykket ganske enkelt. Et sted må man tenke litt forbi egen bling-trang og merkevarejukking.
Nå skal det sies at jeg ofte rir prinsipper slik horer rir Charlie Sheen, og akkurat dette er et slikt tilfelle – uavhengig hvor fantastisk designløsning et slikt fjernsyn kan få. Serier ødelegges nok som det er av annonsørenes inngripen, jeg liker ikke tanken på at kontrollkåte Apple skal få mulighet til å blande seg inn.
Det er så avskrekkende at jeg sier nei til noe som kan gi dem enda mer innflytelse. Det er forbrukerne som gir dem makten og inntil Apple endrer sine krav til innhold, ser jeg helst at fjernsynsverdenen forblir eplefri. Jeg inntar derfor en slik holdning:
Kanskje fjernsynsvisjonen til Jobs var en helt annen, kanskje det bare blir et stemmestyrt apparat enklere integrert med resten av epleproduktene. Kanskje blir det ingenting av. Vi får se, men min innstilling er inntil videre et (for en gangs skyld) konservativt «nei takk».
Hva med deg, vil du stille deg i kø for et iFjernsyn?
(For de som ønsker å lese mer omfattende rundt problemstillingen, anbefales boken Kampen om Internettt av Terje Rasmussen og The Future of the Internett – And How to Stop It av Jonathan Zittrain)

