Falling Skies – sesong 1

0
5

Verden er tatt over av galaksens dummeste romvesen, hva gjør vi nå?

Falling Skies, som smykker seg med navnet til Steven Spielberg på produsentsiden, har gjort det bra på kanalen FX og sesong 2 er alt bestilt. La oss håpe den er bedre enn første sesong, bestående av 10 høyst ustabile episoder.

Spenningsdrama for familien

I vårt førsteinntrykk lot jeg meg ikke imponere nevneverdig og håpet det ble bedre. Noe det på sett og vis ble. Alt det dårlige bestod, men et par gode elementer blir lagt til. Jeg ble eksempelvis pissredd et par ganger, er glad blærekontrollen er på plass. Mine egne unger tok også en sniktitt og ble forbløffet, jeg tror dette er midt i blinken for de og at serien kan bli god kveldsunderholdning for familier med litt eldre unger.

Det er mye som er galt med denne serien, men før jeg begynner på det vil jeg bare påpeke at den er severdig. Jeg har lyst til å se neste episode. Hvorfor? Vel, den har romvesen som big-baddies og serverer mystikk som gulrot. Det er en kjensgjerning at det ikke eksisterer noen bedre skurker enn nazister, men det er ikke langt unna når vi har romvesen som oppfører seg som nazister. Det er også greit med litt variasjon, alt kan ikke være like mørkt og dystert som i Battlestar Galactica og andre post-apokalyptiske serier. Sammenlignet med eksempelvis V (nyversjonen) er denne serien milevis foran.

Don’t let the bed bugs bite…

Historien er kort oppsummert at romvesen har tatt over planeten og vi slenges inn i historien 6 måneder etter at helvete falt ned fra himmelen. Stort sett kun pene mennesker har overlevd og den største helten er en tidligere akademiker (Tom Mason) som har superkraften å dra paralleller til tidligere krigshistorie. Slemme romvesen har slaktet milliarder, mens de kidnapper barn og setter noen hjernekontrollerende gigantbiller i nakken på dem slik at de kan plukke søppel i gatene. Creepy, er de her for å resirkulere?

Problemet til serien er og forblir hos manusforfatterne, som uten peiling på krigføring har skrevet en historie om geriljakrig. Det merkes med hvordan alle og enhver med militærbakgrunn i serien blir fordummet, mens den sivile akademikeren blir en superhelt. Det er karikaturer vi blir vitne til, ikke personer. En ting er at soldater blir fordummet, det er ingenting i forhold til hvor dumme romvesenene presenteres.

Seriens tre største stjerner

Vi blir her bedt om å tro at romvesen, som virker som om de har mer enn nok med å navigere rumpen til toalettskålen, har maktet å krysse galaksen, finne oss og erobre planeten. Det viser seg at de har absolutt ingen evne til å tenke taktikk eller strategi og vi skal visst også tro at de ikke vet elementære krigstaktikker som elektronisk krigføring. På et ganske viktig punkt i serien viser det seg at romvesenrasen ikke engang vet hvordan man skal besvare jamming av en radiofrekvens. Det er til å få migrene av. Menneskene i serien finner opp hjulet på nytt flere ganger og presenterer det som noe nytt romvesenrasen visstnok aldri ville maktet.

“Den suverene menneskeheten”

Det hele er et taktløst forsøk på å heve opp menneskeheten som en overlegen og smartere rase. Budskapet er at mennesker er fantastiske, romvesen er dumme og overvant oss på ren magisk flaks. Det er en svart/hvitt i ren Donald Duck-stil, en ego-boost for menneskeheten. Skal vi sammenligne med The Walking Dead, en annen post-apokalyptisk serie hvor zombier har tatt over, er også drama-elementer på et lang lavere og overfladisk nivå.

Et annet frustrerende aspekt med serien er den mer klassiske feilen som ofte gjøres. Karakterer gjør ting vi vet de aldri ville gjort, men de gjør det fordi det skal gi spenning. Gjennom ti episoder føler jeg ikke at jeg er blitt kjent med en eneste person, for de oppfører seg slik historiens progresjon krever av dem, fremfor at handlingens progresjon er et resultat av deres oppførsel. Det går på troverdigheten løs.

En av de bedre karakterene i serien, spilt av Colin Cunningham

Det er en salig blanding av ok skuespillerprestasjoner til det helt håpløse. Noah Wyle (ER) som protagonisten Tom Mason, er grei nok. En glorifisering av en akademiker og hvordan snille menn skal oppføre seg. Invasjonen har gjort han til alenefar for tre gutter, hvor en av dem er tatt av romvesen. Colin Cunningham bringer krydder til retten som anti-helten Pope, mens Daniyah Ysrayl og Martin Roach står for råtne egg som far og sønn mike og Rick. Stakkars Will Patton må spille Weaver, manusforfatternes store fordom. Tristest er det for Seychelle Gabirel, Sarah Carter og Jessy Schram, en trio av pene jenter som virker å kun ha rolle for å gå rundt for å være pene jenter. Her kastes det bort mye bra talent. Positivt er det å se at et par av de yngre skuespillerne leverer godt.

Det blir bedre

Etter to episoder var jeg fristet til å gi opp hele serien, men jeg har holdt ut. Jeg kom til et punkt hvor det ikke lenger var et ork å se neste episode, på sett og vis så jeg frem til det. Jeg ble nesten overbevist om at dette kunne bli veldig bra, før dumskapen kom tilbake og holdt meg på bakken. Interaksjonen mellom romvesen og mennesker ble det mer fascinerende aspektet, og som nevnt er serien skummel ved et par anledninger. Mer av det takk. I tillegg undrer jeg over hvor de har tenkt å dra med denne historien, det er åpenbart at vi blir forsøkt misledet for å bli overasket. Vi trenger god sci-fi og håpet om bedring er der, i en tid hvor sjangeren sliter både kreativt og med å oppnå suksess.

Minner om Robocop 2 slemming – bare tregere, større og dummere

Produksjonen er ellers imponerende for en TV-serie å være. Spesielt de insektlignende romvesen er ekle og skremmende, mens de mer mekaniske duppedingsene som vandrer rundt ikke er annet enn en dårlig CGI-vits. En kar med pil og bue ville vært mer effektiv, men vi skal vel tro at dette våpenet er fryktinngytende fordi det går sakte og lager en skummel lyd som høres milevis unna. Alle de små romskipene som flyr rundt brukes aldri, det er tydeligvis en smal sak å bo på en skole uten å bli oppdaget. Takk og pris, ellers ville våre helter vært døde halvveis ut i første episode. Men alt i alt har jeg ikke sett mer imponerende aliens og hele den håpløse settingen gjør at det fenger.

Seriens premie ligger i enkeltelementer fremfor helheten. Klarer man å overse dumskapen og leve med karikaturene, kan dette blir ganske så artig. Sesongens andre halvdel er bedre enn de første episodene, med unntak av siste episode som har en utrolig dum og lite troverdig game-changer, som jo var høyst forutsigbar.

Konklusjon

Falling Skies har et spennende konsept som blir rotete gjennomført. Dumme og slemme romvesen, moralske overlegne mennesker og noe spake forsøk på å vise hvordan et samfunn fungerer når alt er gått til helvete. Om du ikke har sett The Walking Dead eller Jericho vil jeg anbefale de, men Falling Skies kan være et ganske greit tidsfordriv om man ikke henger seg opp i den store mengden logiske brister. Jeg lever i håpet om at dette, på tross av en rotete start, kan lede til noe stort.

Vidar Daatland

Serienytts grunnlegger og ansvarlig redaktør. Medie- og informasjonsviter, glad i drama og action. Jobber også i Mediehuset Tek. Ta gjerne kontakt på vidar@serienytt.no
  • Ole Marius Aalton

    Fantastisk godt skrevet, Vidar. Jeg lo godt ved et par herlige kommentarer som “hjernekontrollerende gigantbiller” og “Vi blir her bedt om å tro at romvesen, som virker som om de har mer enn nok med å navigere rumpen til toalettskålen, har maktet å krysse galaksen, finne oss og erobre planeten.” – Stå på, meget god kvalitet ellers og jeg er helt enig i anmeldelsen din. Blir spennende å se hva de gjør i sesong 2 med tanke på avslutningen deres, som var både dum og god på samme tid.

  • Realist

    Et eller annet må de finne på for spenningens skyld, for om romvesen er smarte nok til å komme seg hit så har vi ikke mye å stille opp med.

    • http://serienytt.no Vidar Daatland

      Hehe, ja det har du rett i. Det blir en hårfin grense, enten det er datavirus vi slår dem med (Independence Day) eller vanlig virus (War of the Worlds). :)

  • http://www.facebook.com/mushilol Astrid Bjørshol

    Jeg så første episode, det holdt for meg. Gir den nok en sjangs til hvis sesong to tar seg opp :)

  • KeyHolder

    Jeg skal si meg enig i deler av anmeldelsen,men anmeldelsen har også et preg av “kritisere for å kritisere” over seg. Konklusjonen på 3 stjerner kan jeg si meg enig i etter å ha sett 5 episoder,men det er isåfall en sterk 3 stjerners serie.

    Jeg mener man må ha noe å måle det opp mot om man skal ha grunnlag for å slakte en serie man samtidig gir 3 av 5 mulige stjerner.
    Serien “V (2009)” gjorde meg noe mer hektet enn denne,men det eneste de har til felles er jo Aliens. I “V” utgir de fremmede seg for å være fredelige,i Falling Skies er det ingenting som tyder på at de er fredelige. Som sagt har jeg bare sett 5 episoder,og derfor kan jeg ikke uttale meg om hva de kom til jorden for å gjøre. Men det er jo alt blitt en suksess når man før halve første sesong får bestilling på en sesong 2.

    Falling Skies har enda mye mer å gå på,og det er noe halvhjertet over enkelte karakterer,men det gjenstår å se hva som kommer.