Ja, jeg er din igjen ‘True Blood’

Ja, jeg er din igjen ‘True Blood’

0
4

Fy faen, hva kan man si etter episode 3 av årets sesong av True Blood? Endelig er det sjokkerende moro igjen – men samtidig mildt sagt forstyrrende.

(Spoilere for episoden følger, les på eget ansvar)

Hyggelige-Eric, sjokk-død og en voldtekt som ikke inkluderer Tara. Vampyrene suger meg virkelig inn igjen etter at en følelse av likegyldighet nærmet seg mer og mer i forrige sesong.

Fans av bøkene måpte vel i det Eric glefset fra seg og sugde livet ut av Claudine, Sookies fe-gudmor. “Til helvete med hvordan bøkene gjør det“. Klar beskjed fra Alan Ball. Bryr jeg meg? Nei, men så har jeg jo ikke lest bøkene heller. Lykkelig uvitende. Det er herlig og jeg håper flere lider en ublid skjebne utover sesongen. For er det en ting som hefter True Blood er det en irriterende trang til å trøkke inn så mange nye karakterer som mulig. Få dem vekk sier nå jeg. Eller for å sitere krigsgale-Optimus Prime i siste Transformers-film: We will kill them all!

Dette er virkelig en episode hvor kvinnene prøver å overgå hverandre i å bedrive jævelskap. Jessica fangbanget en annen enn Hoyt i episode 3, her ber hun om unnskyldning for så å trekke det tilbake med litt Vampyr-hypnose. Ikke bra, men hun blir en uskyldig pusekatt i forhold til hva andre finner på i denne episoden. 

Eric har mistet hukommelsen og svirrer rundt som om han har røykt en heftig joint. Se han smiler, er livredd for å søle til tepper og unnskylder seg når han suger livet ut av sitt offer. Det som virket som en uberteit hekse-twist etter forrige episode, har utviklet seg til en fornøyelig affære. Så søtt, han er som Sookies nye bikkje. Men pass på den biter, bare spør Claudine. Herlig slutt på episoden, en smilende Eric smitter.

En som derimot ikke har grunn til å smile er Jason. Den psykotiske panter-kjerringen voldtar han, med tilskuere som ser ut til å vente på tur. Stakkars Jason, skjørtejegeren blir bitt – ligger blodig i et par dager før de setter igang med massevoldtekt. Note to self: Hjelp aldri en flokk mennesker som kan bli pantere, for de er ikke gode i hodet. Det er noe av det mest forstyrrende jeg har sett i denne serien – ja noen serie. Først ler jeg rått av hans absurde telefonsvarer. Ring 911 og be om å bli satt over til han om det er noe viktig og han ikke kan nås. Haha, jeg elsker deg Jason! Så gir de oss dette. Huff, hvordan skal du overleve dette? For en heslig gjeng med kvinnfolk.

I det minste er Tara tilbake i by’n, så han får noen å snakke og dele erfaringer med. Etter 3 episoder er hun hverken blitt banket opp, kidnappet eller voldtatt, det er kjekt å se hun utrolig nok har kommet ut av traumene uten å være helt ødelagt mentalt. Sammen med herlige Lafayette, som jeg digger (på en heterofil måte) oppsøker de problemer og får en tidsfrist fra den sureste megga av en vampyr. Pass dere nå, hun er nok gretten etter å ha blitt skubbet rundt av smile-Eric.

Humørsyke Bill får kose seg med Portia, men jeg håper hun blir snack-pack eller sendt på dør. Hun interesserer meg ikke, og minnet fra Dexter er fortsatt for sterkt til at jeg helt klarer å se på henne som annet enn reinspikka psykopat. Vi har vel nok av dem i denne sesongen. Hva er det jeg sier? Bring em’! Alcide er også et kjekt gjensyn, var sammen med (ex)-kongen av Mississippi et kjærkomment tillegg forrige sesong. Kan vi håpe på hans retur også?

Av det mer kjipe slaget er Tommy, som dessverre overlevde brorens kule. Andy og hans avhengighet er vel også en historie som så langt ikke interesserer nevneverdig. Kanskje han hisser seg på en sinna (og sulten) vampyr? Eller den skumle babyen, som har fått selskap av den mest skrekkelige dukken siden Chucky. Seriøst, kan noen fortelle meg hva det er med den dukken? Gir meg frysninger. Jeg ville ikke ønsket å være i samme rom med den duoen der.

Alle de nye og overraskende vendingene kan vel strengt talt bringe serien helt på ville veier, men akkurat nå har True Blood klart å få meg til å tørste etter mer igjen.

Hva syntes du? Enig i at flere bør følge Claudine og gi plass til våre favoritter? Ydmyke-Eric, en vi takler i flere episoder – eller bør heksene gi oss tilbake vår vampyr-favoritt innen en episode?

Vidar Daatland

Serienytts grunnlegger og ansvarlig redaktør. Medie- og informasjonsviter, glad i drama og action. Jobber også i Mediehuset Tek. Ta gjerne kontakt på vidar@serienytt.no
  • http://www.facebook.com/petter.aasgaard Petter Aasgaard

    Selv om det var interessant å se Eric på denne måten håper jeg ikke de bruker hele sesongen på at han skal få tilbake hukommelsen. Tror jeg vil gå lei av denne Eric’en i løpet av noen episoder, mens den gode(?) gamle holder seg like godt.

    Har du forresten byttet litt om på episodene? Dette var vel episode 3, ikke nr 4?

    • http://serienytt.no Vidar Daatland

      Yes, er blitt kluss der ja. Rettet opp :)

      Ellers enig hva Eric angår. Satser på at gamle-Eric er tilbake snart.

  • Anonymous

    Helt enig. Dette var virkelig en imponerende episode som gjorde at jeg fikk tilbake den gode gamle true-blood følelsen fra sesong 1 og 2.

  • http://twitter.com/seriefreak SerieFreak

    Hjertens enig med oppsummering din, Vidar. True Blood har i overkant mange karakterer og håper de klarer å kvitte seg med en skokk av dem. Hele Belfleur-familien gir jeg blaffen i kjenner jeg, Bill er en falmet stjerne i min bok, og Tommy er jo dømt til å bli et langt gjesp ettersom han får de to samme historiene om og om igjen (1.hjelp, jeg tvinges til å være kamphund av foreldrene mine og 2. jeg er en pengegrisk slask som ikke går av veien for å stjele eller lure til meg ting.) Arlene er artig i syv sekunder, så får jeg lyst til å fike. Babyen + dukken er derimot en ekstremt creepy kombinasjon. Yikes!

    Jeg har forøvrig lest alle bøkene, men er ikke en av dem som bærer over meg pga ulikhetene. Er tross alt “basert på” og Alan Ball har vel aldri lovet noen blåkopi. Så bryr jeg meg om Claudine ble Eric-snacks? Nope, not one bit :)