Glem vampyrer, nå er det vandrende døde som er inn! Første sesong av zombie-serien er absolutt nydelig og medfører at hvermansen strømmer til sjangeren. Synd opplevelsen er så kortvarig.

 

Zombiefylt drama

Å våkne opp til verdens undergang, hvor stort sett alle du kjente og en gang holdt kjær nå vandrer rundt som levende døde på jakt etter menneskesnacks, trumfer enkelt de fleste mareritt. Bare spør Rick Grimes.Han våkner på sykehuset etter å ha vært i koma-lignende tilstand i flere uker. Sykehuset er forlatt, i hvert fall hva de levende angår.

Spørsmålene er mange. Hva har skjedd? Hvor er familien? Hva er den stanken, trenger jeg en dusj? Rick må ut i verden på leting etter sin kone og sønn – forhåpentligvis uten å måtte sette en kule i skallen på dem. Det er grotesk og dramatisk om hverandre. Ville du maktet å ta livet av din nærmeste døde?

Gjennom seks episoder blir vi servert skrekk, tårer og en utforskning av det menneskelige sinn på en måte vi sjeldent før har vært vitne til. Hvordan oppfører man seg egentlig når verden ser ut til å ha gått under? Det er en ting å gjøre prioriteringer og valg i vårt samfunn, noe helt annet når en biteglad vandrende død kan vente bak nærmeste busk. Det er også her seriens styrke ligger – det unike dramaet.

 

Ingen “the running dead”…

Ja, det er selvfølgelig skrekk og terror i en serie som dette. Men det er langt fra seriens kjerne, som klaging fra unge seere godt indikerer der de krever mer action og mer skremmende zombier. “Hvorfor går de så tregt?” spør enkelte seg, i en serie som bærer navnet vandrende døde…  Noen føler seg nok snytt og er skuffet. Jeg er så definitivt ikke blant dem.

Folk flest er nok mer enn fornøyd. The Walking Dead har vært tidenes største suksess for kanalen AMC. Selskapet som først og fremst gir oss fantastisk drama i Mad Men og herlig spenning i Breaking Bad, har nå en serie som trekker dobbelt så mange seere som de to favorittene og matcher HBO-favoritten True Blood. Hva kvalitet angår overgår den vampyrene.

Det var vel egentlig liten tvil om at TWD ville gjøre det bra, der den ble ledet av Oscar-vinneren Frank Darabont, mannen bak filmer som Shawshank RedemptionThe Green Mileog The Mist. Du kjenner igjen håndverket omgående, og produksjonen og den visuelle nytelsen overgår de fleste filmene du har sett. Dramaet det må vi ikke glemme. Dette kan Darabont bedre enn noen.

 

Dynamisk karaktergalleri

Skuespillet er solid, spesielt tittelkarakteren Rick Grimes er knallbra portrettert av Andrew Grimes. Hans ferd fra å være den typiske helten, til å stadig måtte gå på akkord med egen overbevisning spiser han opp innvendig. Når vil han nå bristepunktet? Hvor mye har han egentlig å gi, der han forsøker å lede en liten gruppe med overlevende? Det er mye av fokuset i tegneseribladene serien er basert på, det er merkbart til stede her også.

Resten av karaktergalleriet kan virke noe karikert, men de får etterhvert mer dybde. Det er også preget av at menneskene som overlever inntar nye roller i denne nye apokalyptiske verdenen. Blant annet hvordan likestillingskampen fort har spolt noen tiår tilbake, kvinnene tvinges tilbake i roller de brukte lang tid å kjempe seg ut av. Flere blir mer barbariske, det er sivilisasjonen som går tilbake til den ville vesten. Det er nydelig å se hvordan man forsøker å vise sosiologiske aspekter som dette. Det forsterkes av en gruppe overlevende som aldri i verden ville omgått hverandre. Det litt som Big Brother med zombier slengt inn i mixen.

For kort

Det er en klar negativ faktor med sesongen. Den er for kort. 6 episoder, det føles som om sesongen bare er halvveis når det hele er over. Normalt sliter serier med å ha alt for mange episoder, som ofte trekker ned. Dette tror jeg er første gang jeg har irritert meg over at en sesong har for få – det burde vært minst 4 til for at dette føles som en komplett kake.

Konklusjon

The Walking Dead er unikt og noe av det beste og fantasifulle som er kommet på TV-skjermen siden True Blood. Selv de som misliker zombiesjangeren vil finne mye å glede seg over her. Fantastisk produksjon, solid skuespill og bra manusarbeid driver historien fremover på behagelig vis. Brått er det slutt og det er ikke lett å forstå at det ikke er en episode 7, den taper en stjerne på det. Heldigvis blir det hele 13 episoder i neste sesong, jeg har sjeldent lengtet mer etter døden.

Vidar Daatland

Serienytts grunnlegger og ansvarlig redaktør. Medie- og informasjonsviter, glad i drama og action. Jobber også i Mediehuset Tek. Ta gjerne kontakt på vidar@serienytt.no
REVIEW OVERVIEW
Karakter
SHARE
Previous articleWeeds - sesong 6
Next articleIngen J.R Ewing i ny Dallas-serie?
  • http://www.facebook.com/profile.php?id=703750337 Jon Dahl

    Fantastisk serie! De har tatt det beste fra zombie-filmer og brukt det i en serie. Bedre blir det ikke. Spenningen, landskapet, personlighetene og hendelsene er intet mindre enn tilnærmet perfeksjon. Selv om det bare er 6 episoder i første sesong, veier det stort opp at hver episode er ca. 50 minutter lange. Hver episode er som en spennende film av toppklasse.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=703750337 Jon Dahl

    Fantastisk serie! De har tatt det beste fra zombie-filmer og brukt det i en serie. Bedre blir det ikke. Spenningen, landskapet, personlighetene og hendelsene er intet mindre enn tilnærmet perfeksjon. Selv om det bare er 6 episoder i første sesong, veier det stort opp at hver episode er ca. 50 minutter lange. Hver episode er som en spennende film av toppklasse.